LØVEBAKKEN (digi.no): Stortinget har denne uken behandlet regjeringens IKT-politikk, det vil si meldingen «Digital agenda for Norge – IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet».
Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Det er bred enighet blant partiene om retning, men ikke alle er like fornøyd.
– Daffe saker
SV synes at digitaliseringsmeldingen og den påfølgende debatten i stortingssalen var «daff» og kjedelig.
– Dette kunne vært skrevet for fire år siden. Det er akkurat som om tiden har stått stille. Det eneste positive jeg kan finne er at staten skal ta mer digitaliseringsansvar også i kommunene. Men det kunne man sagt for ti år siden, sier IT-politisk talsperson i SV, Torgeir Knag Fylkesnes.
Gapet mellom folks teknologibruk og offentlig digitale tjenester har bare økt i senere år, og øker stadig, mener han.
– Det er en svak og lite fremoverlent melding der store, vesentlige spørsmål for offentlig sektor står ubesvart. Det store mulighetsrommet de selv påpeker blir ikke tatt tak i. Det fremstår som en skryteliste uten handling, sier Fylkesnes.
– Langt skritt fremover
Beskrivelsen er helt feil, mener statssekretær Paul Chaffey (H) i Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).
At de får honnør for en kurs der stat og kommune skal samarbeide, mener han er fortjent. Det er nytt i en stortingsmelding om digitalisering.
Han nevner at det snart er ti år siden daværende fornyingsminister Heidi Grande Røys (SV) lanserte forrige IKT-melding (Eit informasjonssamfunn for alle, red.anm) som viste til en teknologisk utvikling som ville vare i minst ti år.
– Det er ingen grunn til at det vil stoppe opp nå. Tvert imot vil man nok med dagens øyne si at den meldingen ikke forberedte oss på omstillingen vi trenger. Å lage stortingsmeldinger som forbereder oss på fremtiden kan være vanskelig, men jeg mener vi har tatt et veldig langt skritt fremover. Særlig fordi det ikke er oppramsinger av enkelttiltak, men mer om strategier og prinsipper, sier Chaffey.
Les om Digital agenda: Marsjordre for IT-samarbeid mellom stat og kommune
Beta-lab i staten
På vegne av SV kom Fylkesnes med et knippe løse forslag til stortingsbehandlingen av Digital agenda. Partiet er ikke representert i transport- og kommunikasjonskomiteen, og da er dette muligheten de har til å påvirke behandlingen av saken.
Han ser til Storbritannia når han foreslår at staten skal jobbe raskere og mer smidig i utviklingen av digitale tjenester. Inspirasjonen heter Policy Lab.
Det han ønsker seg er en «beta»-modell for prøving og feiling ved utvikling av digitale løsninger i staten, før disse eventuelt oppskaleres.
– Gjerne ting som er i konkurranse med hverandre. Prøv ut en idé i tett dialog med brukerne for å høste erfaringer. Du får en mer utviklende stat på den måten.
– Slik det er nå forhåndsbestemmer man seg gjerne for å lage en gigantisk løsning for alle, så sitter man å utvikler og utvikler mens milliardene bare renner ut. Det er en oppskrift på IKT-katastrofer, sier Fylkenes.
Chaffey mener at forslaget allerede er adressert. Blant annet ved at regjeringen har varslet at de store IT-prosjektenes tid er forbi, samt at de har etablert Digitaliseringsrådet - et råd som bistår med sin kompetanse og kan motvirke feilskjær. De har allerede reddet et statlig IT-prosjekt som ville ha endt i fiasko.
– Men for all del, vi skal ikke tro at det blir lettere framover. Vi må ha tempo. En stortingsmelding har for øvrig ikke forslag, men er en overordnet beskrivelse av retning, som senere følges opp i lovarbeid og strategier for ulike delområder, sier Chaffey.
Vil ha en leken offentlig sektor
SV-representanten mener at offentlig sektor både skal handle løsninger i markedet, men også sørge for å ha en organisasjon med tyngre IKT-kompetanse selv.
I den grad det er nevneverdige partipolitiske skillelinjer på området, så er det kanskje nettopp her. Det minner oss om planene Oslo kommune har med sitt rødgrønne byråd, der man nå tenker seg opprettelse av et eget IKT-miljø med utviklingskompetanse.
– Hvis all leken skal skje utenfor offentlig sektor, så får du ikke en særlig leken offentlig sektor. Det må skje intelligent liv på begge sider, sier Fylkesnes.
– Hvordan skal grensegangen være mellom offentlig IKT-utvikling og det å handle i markedet?
– Jeg tror offentlig sektor først og fremst er aktøren som identifiserer utfordringer og muligheter og i størst grad kjøper i markedet. Med krav om åpenhet i løsningene, så det er mulig å bygge videre oppå dem, sier SV-representanten.
Hackedusør
Blant forslagene fra Fylkesnes er også innføring av et system med «ansvarlig hacking», der målet er å bedre sikre offentlige datasystemer.
Det vil si en type dusør til de som finner sikkerhetshull og rapporterer dem på en ansvarlig måte, slik vi kjenner det fra flere større IT-selskaper.
– Det tjener to hensikter. Det tetter hull og du får informasjon som Google, Facebook og andre sier det hadde vært umulig å selv bestille for dem. Du får et helt annet tilgang og nivå på informasjonen. Det vil være en styrke for sårbarhetene i norske systemer, som påpekt av sårbarhetsutvalget. Det andre er at ved slik avdekking havner informasjon om hullene i offentlige hender, fremfor i gråmarkedet.
Men samtlige av forslagene SV-representanten la fram ble nedstemt.
Ønsker seg mer temperatur
Ellers er Chaffey og Fylkesnes enige om at debatten i Stortinget om IKT-politikken var nokså pregløst og tam.
– Jeg ønsker meg mer temperatur fremover. Vi må bruke tid i Norge på å tenke gjennom kompetansesiden, om vi legger godt nok til rette for næringslivet og om vi har hindre for digitalisering. Det er ikke noe mål å ha mest mulig uenighet, men det er et mål å tydeliggjøre veivalg og utfordringer. For at det er omstillingsbehov både i offentlig og privat sektor er ganske åpenbart, sier Paul Chaffey.
