- Summen er symbolsk, sier leder Håkan Carlson i Svenska journalistförbundet til digi.no.
- Det viktigste for oss var å få til en avtale der avisutgiverne innrømmet at journalister har opphavsrett til stoffet sitt. Vi er fornøyde med å ha fått gjennomslag etter en lang prosess, sier han.
I Norge får journalistene 1.000 kroner i sentralt internett-tillegg hvert år og 500 kroner for publisering i andre databaser. Den norske opphavsrettsavtalen ble inngått i fjor.
_logo.svg.png){kind=logo}
Den sentrale avtalen gir avisene tillatelse til å publisere artikler på Internett eller i annen elektronisk form inkludert CD-ROM fra mai måned. Den gjelder til og med neste år og kan tilpasses av lokalavtaler (som i Norge).
Ifølge Carlson berører avtalen 7.000 journalister i dagspressen.
- Den er unik og legger et godt grunnlag for fortsatt utvikling i avisforlagene, sier han .
Salg av redaksjonelt materiell, som gir tredje part råderett over stoffet, skal avtales på forhånd. Dette er et av punktene som Norsk Journalistlag og avisutgiverne ikke kom til enighet om i fjor.
- Ved salg av stoff skal dette skje i avisens navn. Utgiverne skal forhandle med redaksjonsklubben eller medarbeider i hvert tilfelle, sier Carlsson.
- Journalistene kan legge ned veto ved et eventuelt salg til tredjepart, sier han.
I Norge har utgiverne foreløpig enerett til å kunne videreselge stoff innen presse- og etermedier til tredjemann/utgiver. Hvis videresalget har et stort omfang eller det dreier seg om et varig samarbeid mellom utgivere, kan den enkelte journalist gjøre krav på vederlag.
