Reflekterende skjermer har definitivt sine fordeler, som for eksempel at de kun bruker strøm når man bytter bilde på skjermen eller «blar om», men samtidig har de sine begrensninger.
I begynnelsen slet man med dårlig kontrast og bare 16 gråtoner. Etter hvert som svarthvitt-skjermene ble videreutviklet, ble kontrasten bedre, men nå som man også kan vise farger med e-ink, er problemet med dårlig kontrast tilbake.
Blasse farger under kunstig lys er en vanlig forbrukerklage, også om E Ink Kaleido 2, som er dagens beste tilgjengelige teknologi på området. Den skal være en del bedre enn første iterasjon, men selv den kan bare vise 4096 farger.
Til sammenligning er det samme antall farger som en Commodore Amiga hadde i fargepaletten – midt på 80-tallet.
Bruker nesten ikke energi
Nå kan det imidlertid hende at svenskene har kommet med en løsning som gjør at man kan lage papirtynne, reflekterende fargeskjermer av god kvalitet – kanskje like god som dagens LCDer – og med langt lavere energiforbruk.
– Energiforbruket er nesten null fordi vi bare bruker lyset fra omgivelsene, uttaler professor Andreas Dahlin ved Chalmers tekniska högskola, som har stått for utviklingen.
Gjennombruddet ble først offentliggjort i 2016, og allerede den gang snakket man om et energiforbruk på rundt en tidel av det en Amazon Kindle hadde behov for. Da hadde forskerne imidlertid bare selve prinsippet klart, og de hadde kun laget noen få piksler som en demonstrasjon av konseptet.
Dyrt å produsere
Det elektroniske fargepapiret hadde også et ekstra problem: Det er dyrt. Det inneholdt nemlig både gull og sølv, noe som gjør en eventuell masseproduksjon ganske mye dyrere.
– Laget som består av gull er bare 20 nanometer tykt, så det er ikke så mye gull i det, sa professor Andreas Dahlin da han kunngjorde resultatene i 2016. – Men for øyeblikket er det en del gull som går tapt i produksjonsprosessen. Enten må vi redusere dette, eller så må vi finne en annen måte å redusere produksjonskostnadene på.
Snudde om på ting
Han ga tydeligvis ikke opp, for Dahlin har nylig publisert en forbedring av teknologien i forskningspublikasjonen Nano Letters som kan få interessante konsekvenser. Ved å snu om på rekkefølgen på lagene i «papirskjermen», har man nå klart å forbedre fargene. I den nye iterasjonen av teknologien ligger den pikselerte overflaten øverst, noe som forbedrer fargegjengivelsen og gjør fargene mer synlige.
Det elektrisk ledende laget lå tidligere oppå piksellaget, men er nå flyttet til undersiden. Tidligere benyttet man polymer til å lage dette laget, men i siste utgave er det wolframtrioksid som er hovedbestanddelen. Piksellaget på sin side inneholder små mengder av gull og platina, og dermed er produksjonskostnaden ennå et potensielt problem før teknologien kan settes i masseproduksjon.
Professor Dahlin er imidlertid forsiktig optimist:
— En stor industriell aktør med riktig teknisk kompetanse kan i prinsippet begynne å utvikle et produkt med den nye teknologien innen et par måneder, sier Dahlin.
