I Sverige har nettannonsemarkedet kanskje kjent nedturen mer enn andre land i Norden. Før sommeren falt bunnen helt ut av markedet. Likevel synes det som om ikke alle er like desillusjonerte over kjølen, spesielt ikke de som fortsatt skal finansiere det digitale gildet.
Den svenske Annonsörforeningen har, i samarbeid det svenske seminarselskapet Conferator, undersøkt hvor svenske annonsører skal bruke midlene neste år.
I "Medievalsundersökningen" som er gjennomført blant 284 annonsører i august (uke 31-33), kommer det fram at 67 prosent har brukt bannerannonsering til nå, og 30 prosent hevder at bannere kommer til å få større plass i mediebudsjettene neste år.
I tillegg er det sterk tro også på andre mediekanaler enn web, som e-post, SMS-markedsføring og andre mobile tjenester.
Professor i forbrukermarkedsføring ved Handelshøgskolen i Stockholm, Micael Dahlén, synes å være overrasket over resultatene.
- Disse resultatene kommer til tross for at det har vært stor skepsis og debatt angående (bannernes - red.anm.) effektivitet, sier han i en pressemelding.
Og den svenske Annonsørforeningen synes også at medlemmenes svar er verdt å merke seg:
- Jeg synes det er interessant å se resultatene. Det er kommet så mange nye medier nå. Framfor alt er det kombinasjonene mellom de tradisjonelle og nye mediene som er interessante, mener informasjonsansvarlig Lizzy Thörnsten i den svenske Annonsørforeningen.
- Dette innebærer jo at det er en stor åpenhet for å prøve nye medier. Medlemmene våre har relativ stor tro på de nye mediene, sier Thörnsten til digi.no som advarer mot å gjøre undersøkelsen for allmenngyldig.
- Den karakteriserer jo kun en trend. Alle de store svenske annonsørene er medlemmer hos oss, sier hun og opplyser at det ikke kun er Internett som har slitt i Sverige i 2001. Også mediekanaler som TV og utendørsreklame har tapt mye, sier hun.
Den svenske troen på de nye mediene er imidlertid ikke forsvunnet over natta, heller ikke når det gjelder merkevarannonsering:
- Om man ser på de annonsører, uansett budsjett, som hovedsakelig har til hensikt å skape holdninger til et varemerke, så øker bruken av SMS-markedsføring, mobile tjenester og e-post. De to første mediene har sin fremste styrke i å være kjøpsutløsende og er ikke spesielt bra for å endre holdninger, sier professor Dahlén og fortsetter:
- Det er likevel tenkelig at det å være på plass i disse mediene har en imageskapende effekt, i og med at de er nye. Det som imidlertid er veldig interessant, er at e-post øker. Det anses ikke som vellykket å forsøke å endre forbrukernes holdninger gjennom e-post som er statisk og påtvunget, hvis det ikke finnes en relasjon på forhånds, sier han.
Likevel er ikke annonsørene bare fornøyde: 19,5 prosent er misfornøyde med rådgivningen som de får fra svenske mediebyråer. (Mediebyråene er mellomledd som skal rådgi annonsørene hvor de bør plassere pengene og reklamen i mediemiksen).
Og hele 60 prosent føler at de ikke har tilstrekkelig informasjon og kunnskap om nye medier for å kunne bruke dem i sin markedsføring, skriver den svenske Annonsörforeningen i pressemeldingen.
