Datalagringsdirektivet (DLD) ble vedtatt i den svenske Riksdagen våren 2012.
Men det skjedde over fem år etter fristen. Svenskene ble dermed blant de siste til å innføre EUs omstridte masselagring av data om innbyggernes mobil- og internettrafikk.
EU-domstolen dømte torsdag Sverige til å betale 3 millioner euro, tilsvarende 22,8 millioner norske kroner, for ikke å ha innført direktivet i tide.
Her kan du lese domsslutningen i sin helhet.
Strafferabatt
Straffen for ikke å marsjere i takt med resten av Europa ble dermed langt lavere enn de 11,6 millioner euro som var EU-kommisjonens krav. Den summen var basert på dagbøter.
Det teller i formildende retning at det er første gang Sverige har unnlatt å innrette seg etter en dom i EU-domstolen.
EU spikret sitt datalagringsdirektiv i 2006, et direktiv som kom som et resultat etter terroraksjonen i Madrid to år tidligere, og loven fikk ytterligere fart etter terrorbombene i London det påfølgende året.
Det uttalte målet ved å masseovervåke data om alle innbyggernes tele- og internettrafikk er å avsløre terrorister, pedofile nettverk og annen alvorlig kriminalitet.
Les også:
- [11.02.2013] Dansk datalagring en flopp
- [22.03.2012] DLD vedtatt i Sverige
- [17.03.2011] Riksdagen utsatte DLD
