På høyden av dotcom-perioden og børsnoteringen til Scandinavia Online i perioden 1999-2001 fikk SOL-eierne gjentatte ganger på pukkelen for å kaste penger inn i et stort kostnadssluk.
Mange hundre millioner kroner ble brukt på å bygge opp portalen fra å være Norges største portal til å bli en børsnotert, nordisk storaktør. Det kostet mye å etablere seg i fire land.
Nå viser det seg at en svensk hjemmeside i statlig regi klarte å ta "innersvingen" på sin norske, ekspansive konkurrent. I motsetning til SOL, var Torget.se kun tuftet på skattebetalernes penger. SOL hadde en stor privataktør i form av Schibsted inne som hovedeier, mens de statlige selskapene Telia og Telenor eide mindre andeler.
Den svenske ettermiddagsavisen Dagens Nyheter avslørte tirsdag at Posten hadde brukt 904 millioner svenske kroner på Torget.se siden lanseringen i 1996.
Dagens Nyheter hevder at Posten stadig vekk forsøkte å skjule de reelle IT-kostnadene i regnskapene sine, blant dem utgiftene til Torget.se som offisielt skulle beløpe seg til "kun" rundt 200 millioner svenske kroner.
Allerede i 1999, da den norske Posten lanserte sin e-handelsportal Escape, forsøkte digi.no å få kommentarer til kostnadsbruken på Torget.se. digi.no hadde estimater på at svenske Posten allerede den gang hadde svidd av 500-600 millioner av svenske skattebetaleres penger på e-handelstjenestene.
Dette gjentok seg da den svenske Posten offentliggjorde at de skulle få inn nye eiere i mai 2000. Da var det bare mulig å få ut et tap på nær 12 prosent av omsetningen for 'Postnet', den delen av det svenske postverket hvor Torget inngår. Og ingen oversikt over tapene bakover i tid.
I dag sier pressesjef Mattias Geijerstam til digi.no at den korrekte summen er 902 millioner svenske kroner (763 millioner norske kroner etter dagens valutakurser).
- Dette innebærer løpende tap og samtlige investeringer vi har gjort siden 1994. Dessuten er dette et bruttosiffer, hevder pressesjefen og utdyper:
- Vi har kunnet trekke fra et tap på 28 prosent, det vil si rundt 300 millioner kroner som vi ikke har behøvd å betale i skatt. Det er mye av den virksomheten og funksjonaliteten vi utviklet for Torget som vi benytter fortsatt. Dessuten tilegnet vi oss store gevinster i kunnskap og kompetanse, vi vurderer denne verdien til 100 millioner kroner. Dermed er nettokostnadene våre på rundt 500 millioner kroner, sier han til digi.no.
Dagens Nyheter hevder imidlertid at prislappen sannsynligvis er enda større enn det offisielle tallet som Posten nå oppgir. Utgifter skal ha blitt lagt under andre poster og for å finansiere e-handelsportalen skal penger ha blitt overført fra andre forretningsområder som brev-virksomhet, logistikk og salg.
Pengene skal ha havnet i en enhet som het "Postens affärsutveckling - PAU" hvor det meste gikk til Torget.se, ifølge Dagens Nyheter. Avisen beskriver reiser over til USA på første klasse, bruk av de dyreste konsulent- og reklamebyråene og den dyreste husleien i Stockholm, med andre klassisk dotcom-stil på driften av et statlig selskap.
Dessuten hadde portalen et nært samarbeid med Netscape og var naturligvis en favoritt blant svenske Internett- og IT-konsulenter i flere år.
Men én side av problemet var store kostnader, en annen sak var uklare inntektsmodeller.
Med utgangspunkt som en e-handelstjeneste skulle svenske Posten gjennom Torget utnytte sin posisjon som den største distributøren på produkter i Sverige. Man skulle ikke nødvendigvis få store inntekter på salg av produkter, men sørge for at det ble større volum på distribusjon av pakker.
For å få fart på salget og besøket, ble det laget en egen redaksjon som skulle lage eget innhold på portalen. Satsingen var en parallell til Statens Datasentral/Posten SDS sin satsing på Interpost i Norge der blant annet en tidligere journalist i Dagens Næringsliv ble leid inn for å lede en innholdssatsing som skulle utfordre SOL.
I Sverige førte denne redaksjonelle satsingen til mye besøk og plassering svært høyt opp på statistikkene. På et tidspunkt snakket Posten med Sveriges største avis Aftonbladet om en sammenslåing.
Men etter hvert skjønte man at satsing på innhold for et statlig postselskap var både kostbart og utenfor kjernevirksomheten, og selskapet begynte å kutte virksomhetsområder og staben i 2000, skriver Dagens Nyheter.
Inntektene uteble, ikke minst fordi folk gikk for å nettprate i stedet for å handle, og etter hvert fikk Posten solgt en stor andel til Emerging Technologies. I dag har man knapt fem prosent igjen i selskapet.
Det bekrefter pressesjefen overfor digi.no.
- Vi solgte ut 85 prosent, og eide knappe 15 prosent. Siden november 2001 var vi ikke med i nyemisjoner etter det. Vi er ikke med i operative virksomhet og løper ingen finansiell risiko, mener Geijerstam som mener det var riktig å gå inn for Posten den gang det ble besluttet at de skulle satse på e-handel.
Ifølge Dagens Nyheter var Torget.se den senere Icon Medialab-sjefen Ulf Dahlstens øyesten som man kunne spandere ubegrensede midler på.
- Det var rett å bygge opp Torget.se den gang beslutningen ble fattet, sier pressesjefen som kun har jobbet i Posten i halvannet år.
- Logikken var at satsingen skulle generer ytterligere pakkeleveranser gjennom ulike former for elektroniske tjenestere. Det vi imidlertid burde ha gjort var å gå ut tidligere når markedet ikke tok fart. Det burde vi nok ha vurdert annerledes, mener han.
