SKØYEN (digi.no): Svenske Qlik er ifølge toppsjef Lars Björk Sveriges største IT-suksess. Det 21 år gamle selskapet har vokst til 2200 ansatte og har en omsetning på 557 millioner dollar. Da han selv begynte i selskapet for 15 år siden omsatte de for to millioner.
— Nå går det fort. Vi har meddelt at vi regner med en vekst på mellom 20 og 23 prosent i år, sier han til digi.no når han avlegger Oslokontoret på Skøyen et besøk.
Data til alle
Den kraftige veksten de opplever for tiden skyldes at de har klart å forenkle noe som har vært komplisert og lite tilgjengelig. Hovedproduktet, QlikView er, ifølge Björk, den enkleste måten å få innsyn i datakilder som finnes. Den resepten skal de gjenta en gang til med det nye produktet Qlik Sense.
— Det nye produktet vårt gjør at alle i organisasjonen kan få innsyn i data fra ulike kilder og presentere dem i en nettleser på en PC, et nettbrett eller telefon. I snitt bruker folk i dag alle de tre plattformene. Kundene våre har i snitt behov for å sammenstille data fra fem ulike datakilder. Det kan være alt fra store Oracledatabaser til enkle Excelark, sier Bjørk.
Supplement
Han har ingen intensjoner om å konkurrere med de store, som Oracle, SAP eller SAS Institute. Det Qlik vil fortsette å gjøre er å følge den samme formelen som har gjort dem til markedslederen på å visualisere data. De vil gjøre datakildene fra de store aktørene transparente for brukerne.
— De store lager ekspertverktøy som brukes av noen få i organisasjonene. Det gjør de veldig bra, men dette er verktøy for spesialister. Vi skal nå resten. Det er bedre at alle i organisasjonen blir fem prosent smartere enn at noen få blir dobbelt så smarte. Husk at det går opp for stadig flere at det er alle dataene de eier, og kan skaffe seg, som er selve gullbeholdningen deres. Det er her de skaper grunnlag for nye forretningsprosesser og suksess. Hos banker er det spesielt viktig å utnytte dette. De har i utgangspunktet svært like produkter og de her stort behov for å skille seg ut i måten de kommuniserer med kundene. Men da må bankfolkene ha det komplette bildet, sier han.
Forventes av de unge
—Yngre arbeidstakere i dag forventer at de skal ha tilgang til datakildene og at det skal fungere på den dingsen de ønsker å bruke. Gjør de ikke det så dropper de å bruke verktøyene. Det må organisasjoner tilpasse seg. Den utviklingen så vi for lenge siden og tilpasset produktene. Vi har også tilpasset oss den raskt voksende mengden data vi opplever, sier Björk.
Han peker på at det går tregt å konsolidere data. På tross av gode intensjoner i tiår er det fremdeles slik at folk er avhengig av å bruke mange datakilder for å få det store overblikket. Det nye er at vi i dag kaller det nettskyen, men det er mange skyer på datahimmelen. Noen er offentlige og andre er private.
— Til nå har vi fokusert mest på såkalte private nettskyer, men vi skal utvide det til hybride løsninger, det vil si en blanding av private og offentlige, sier han.
Stor norsk vekst
— I Norge har vi passert 400 kunder og vi brukes av store selskaper som Kværner, Nordea, Statens Pensjonskasse, Tine og mange flere. Kundene trenger innsikt fordi verden rundt dem endrer seg så raskt. Et selskap som Kongeparken bruker oss til å optimalisere bemanning og analysere effekten av kampanjer. For noen år siden kunne de jo bare se hvor mange som stor i kø for å kjøpe billett for å vite hvor mange som kom. I dag finnes det mange måter å skaffe billetter på, men de trenger også å analysere slike data sammen med historiske data, værmelding og alt det andre som påvirker besøket. Så selv om verden er blitt mere kompleks kan gode verktøy bruke all kompleksiteten til å gi enda bedre innsikt enn før, sier sjefen for partnersalg i Qlik Norge, Arne Aashildrød.
Nordea bruker Qliks verktøy i kundedialog og til rådgivning.
— I dialog med kundene er det svært viktig å få hele bildet av kundeforholdet, og det holder det ikke med data bare fra et datasystem. Da kan de f. eks. se den totale effekten av å gi bedre rentebetingelser til kunder som ber om det. Kundebehandleren må vurdere i sanntid om det lønner seg og det er avhengig av data fra en lang rekke kilder, sier Aashildrød.
— At bankene noen gang klarer å få alt inn i et system er vel tvilsomt. De har systemer som er utviklet for tiår siden som tydeligvis har evig liv i tillegg til at de fortsetter å anskaffe nye. Vi må også huske på at de fleste banker i dag er resultatet av flere sammenslåinger gjennom mange år. Noe data har de selv og noe har datasentralene. Det å kunne ha et informasjonspanel mot alle disse datakildene er svært verdifullt for dem, og en viktig grunn til at vi vokser så raskt, sier Björk.
Fremtiden er lærende systemer
— Mennesker har en fantastisk evne til å se mønstre i data som blir presentert visuelt. Men vi må også spørre fornuftig for å få de beste svarene. Om to til tre år vil vi ha utviklet systemer basert på maskinlæring som kan forelå hva vi burde ta en titt på. Jeg tror også at både stemme og bevegelse kan bli nye måter å spørre etter data på. Du vil kunne spørre mobiltelefonen og bevege deg frem og tilbake i kurvene med en fingerbevegelse. Det er nok å gjøre fremover, men skal vi tilfredsstille den nye generasjonen i arbeidslivet, the millennials, så må vi lage slike verktøy, sier Björk.
