TROMSØ (digi.no): Ved Nasjonalt senter for e-helseforskning testes et overvåkningssystem som skal gjøre livet til hjertepasienter enklere.
«Chronic Heart Failure»-prosjektet (CHR) går ut på å monitorere hjertesyke pasienter - som egentlig skulle ha vært innlagt på sykehus - daglig. Ved hjelp av en iPad, en trådløs blodtrykksmåler og en vekt kan pasientene selv følge utviklingen i egen helsetilstand.
Hvis noe ureglementert skjer med pasienten, går det en alarm hos hjerteavdelingen på Universitetetssykehuset i Nord-Norge. Det kan redde liv.
I forkant av at 71 år gamle Magne Grønbech fikk hjertesvikt 2014 gikk han opp i vekt. Det er et klassisk tegn på at noe kan være galt med hjertet.
– Han var ekstremt dårlig, og måtte bytte ut en hjerteklaff, forteller kona til hjertepasienten, Gunn-Maj Grønbech, til digi.no.
For å forsikre seg mot at noe slik skal skje igjen tar Morten nå daglige vekt- og blodtrykksmålinger som sendes inn til sykehuset elektronisk via CHR.
Tester seg selv
I etterkant av infarktet følte familien på utrygghet. Når vil det gå galt neste gang? De var derfor ikke i tvil da de fikk tilbud om å være med i prøveprosjektet.
– Dette fungerer ekstremt bra, og nå har vi det veldig trygt og godt. Magne tar selv tester hver dag, og fyller ut et spørreskjema. Resultatene sendes direkte til sykehuset via internett. Vi kan gå inn og se på en skala som antyder i hvor god fysisk form han er i. Vi er ingen racere på data, men dette er veldig enkelt å forstå, sier hun.
Artur Serrano er en av hjernene bak CHR.
– Nå har vi fire pasienter med utstyr, og en i kontrollgruppen. Dette systemet gjør det mye mer komfortabelt for pasientene, og de føler seg tryggere i hverdagen. Vanligvis ville de måtte vært på ukentlige kontroller hos sykehuset. Nå trenger de bare å være innom der en gang hver tredje måned, forklarer prosjektsjefen.
Grensesnittet er kodet i HTML og Java. Det er det belgiske selskapet Epoint som står bak den tekniske løsningen.
Brukerne vet best
Brukerinvolvering har vært blitt tatt alvorlig i hele utviklingsprosessen.
– Brukerne er de absolutt beste konsulentene på egen helsesituasjon. De vet hva som går, og hva som ikke går. De vet hva som skal prioriteres og hvor det er nødvendig med forbedringer for at systemet skal ha så høy brukeraksept som mulig, sier sosiolog Halgeir Holthe. Han har hatt ansvaret for at brukeropplevelsen skal være så sømløs som mulig.
Det medisinskfaglige aspektet har også hatt høy prioritet i utviklingsfasen.
– Grensesnittet er utformet sånn at brukeren skjønner sine egne data, samtidig som datainnsamlingen er medisinskfaglig ansvarlig. Den innovasjonsmessige utviklingen har skjedd på tvers av ulike fagmiljøer. Medisinske representanter fra Universitetssykehuset i Nord-Norge har vært involvert i hele veien, konstaterer Holthe.
Sikkerhet
Dataene som samles inn sendes kryptert inn til sykehuset. Ingen identifiserende informasjon om pasientene er inkludert. Det skal derfor ikke være mulig for utenforstående å tukle med dataene som behandles, ifølge prosjektsjefen.
Systemet har blitt tatt godt imot internasjonalt. Lignende systemer finnes nemlig allerede i både England og Tyskland, men de har alle forskjellige svakheter.
– Alle systemene er ulike. Det som skiller vårt fra de andre systemene er spørreskjemaet pasientene daglig må fylle ut. Det er veldig viktig for brukerne, da de har mulighet til å rapportere endring i egen helsetilstand. De kan også komme med tilbakemeldinger på den tekniske løsningen. Det er helt unikt for vårt system. Ambisjonene er jo selvfølgelig å selge CHR videre til andre land, sier Serrano og forteller at det finnes flere utenlandske helseforetak som kan være interessert.
IT som gir bedre handlingsrom
«Chronic Heart Failure»-prosjektet vil kunne gi store besparelser i helsevesenet på sikt.
– Det er ikke så lett å kalkulere besparelsene i kroner og øre, men det som er helt sikkert er at det medisinske personalet får større handlingsrom. Alle ser derfor potensialet i metoder som dette, konstaterer Holthe.
Det er enda ikke klart når løsningen kan rulles ut i stor skala.
– Men vi håper jo at vi kommer ditt snart, avslutter forskningssjefen.
- Klare meninger: Dette IKT-området skal redde Norge etter oljen
