For to uker siden vedtok Stortinget en ny lov som krever at kassasystemene ikke skal kunne tukles med for å unndra penger fra beskatning.
Loven trer i kraft 1. januar 2017, og nye maskiner må da oppfylle kravene.
Innen 2019 må alle som benytter kassaapparat ha byttet ut eller oppgradert sine systemer.
Les også: Ny digitalplan skal gi billion-vekst
Utnytter situasjonen
IKT Norge ser tegn til at useriøse leverandører vil utnytte situasjonen og selge systemer som ikke er godkjent. Årsaken er at de nye kravene ennå ikke er klare, slik at ingen kasseleverandør ennå kan levere kasser som følger reglene.
– I forbindelse med endringene opplever vi som bransje at useriøse aktører nå ønsker kortsiktig gevinst i dette markedet, skriver Norsk forum for kasse- og butikkdata i IKT Norge på sin hjemmeside.
De viser til erfaringer fra innføring i Sverige i fjor.
– Der ble markedet oversvømt av aktører som solge "lovliige" kasser. De kom og gikk raskt og var borte da det viste seg at kassene ikke holdt minstestandard i henhold til nytt lovverk. Vi er nå i en situasjon hvor loven er vedtatt, men har ikke fått en forskrift som regulerer funksjonalitet. Ifølge våre medlemmer ser vi nå tendenser til det samme i Norge, sier direktør for næringsutviklong Fredrik Syversen hos IKT Norge til digi.no.
Les også: Mer teknologi kan redde Norge
Vrir konkurransen
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener loven ikke vil ha ønsket effekt uten at den følges opp med mer kontroll av bransjer som har ord på seg for å slurve med bokføringen.
– Spesielt for reiseliv og velværeindustrien kan dette bli en konkurranseulempe. Tiltak som dette går ikke på de med svart omsetning, men pålegger heller de hvite mer byrder i et forsøk på å ta de svarte, sier NHO-advokat Halvor E. Sigurdsen.
Les også: Evry kjemper for å slippe ut fra Oslo børs
Tar ikke de svarte
Han understreker at den hvite delen av bransjen aksepterer tiltaket hvis det fører til at de svarte blir tatt.
– Men vi er usikker på om det vil skje. Dette må følges opp med mer kontroll av "verstingene" i bransjene. Det påpekte vi i høringsrunden, men har ikke sett at det er fulgt opp, sier Sigurdsen til digi.no.
NHO er heller ikke sikker på om det er mulig å levere systemer som ikke lar seg manipulere, slik loven krever.
Les også: Banker og medier er dårligst på nett
For mye for fort
Kostnaden for å bytte eller oppgradere løsninger er beregnet til 840 millioner kroner. Næringslivet mener de får for store kostnader på kort tid:
Leverandørene må snekre gode nok systemer i løpet av halvannet år.
– Og virksomheter som nettopp har anskaffet nytt, blir pålagt å bytte dem ut før 2019. Kassa har ikke en levetid på fire år for små virksomheter. I praksis snakker vi heller om 10 år, sier Sigurdsen.
Les også: Slik skal Facebook bruke kunstig intelligens
Rett programmering
De nye reglene forvaltes av Skattedirektoratet, som mener reglene vil ha effekt.
– Loven skal sikre at det ikke lenger skal være mulig å programmere et kassasystem slik at omsetning holdes unna rapportering og dermed unna skatte- og avgiftsberegning, sier pressesjef Anne Kirkhusmo i en kommentar til digi.no
Behovet for kontroll kommer til å bli vurdert etter at loven trer i kraft.
– De fleste av de kontrollene som Skatteetaten og skatteoppkreverne i kommunene gjør, baserer seg på risikovurderinger. Det vurderes løpende hvilke bransjer og hvilke områder kontroller prioriteres i. Om innføring av nye kassasystemer fører til økt eller redusert kontrollbehov, vil vi raskt erfare når loven blir virksom, sier Kirkhusmo.
Så du denne? – Ikke stol på VPN-tjenester
