Google presenterte torsdag kveld resultater for første kvartal, men det var ikke tallene som fikk mest oppmerksomhet. Selskapets gründere, Sergey Brin og Larry Page, som har full kontroll over selskapet, introduserte nemlig en finurlig aksjesplitt som vil sikre dem all makt i selskapet også fremover. Mer om det lengre nede i denne artikkelen.
Sterk vekst
Men la oss først se på tallene: Selskapet kunne presentere en omsetning på 10,6 milliarder dollar eller 61 milliarder norske kroner. Dette er en vekst på 24 prosent fra samme periode i fjor. Andelen av omsetningen som Google deler med sine partere, trafikk-kjøpskostnader, steg imidlertid med 25 prosent til 2,51 milliarder dollar. Dermed forsvinner en fjerdedel av inntektene til partnere av selskapet.
Driftsresultatet endte på 3,39 milliarder dollar, rett under 20 milliarder norske kroner, mot 2,3 milliarder dollar samme periode året før. Driftsmarginen har dermed bedret seg fra 27 prosent i første kvartal 2011 til 32 prosent første kvartal i år. Nettoresultatet endte på 2,89 milliarder dollar, mot 1,8 milliarder dollar første kvartal i fjor. Det melder selskapet i sin kvartalsrapport.
Fallende «kost per klikk»
Resultatene var bedre enn hva markedet hadde forventet, melder Bloomberg News. Størsteparten av Googles inntekter kommer fra nettannonser og tekstannonser knyttet til søketjenesten. Gjennomsnittlig «kost per klikk» falt i midlertid med 12 prosent i første kvartal og trenden fra fjerde kvartal, da prisen falt 8 prosent, fortsetter dermed. Men antall betalte klikk steg rundt 39 prosent.
Google har ful kontroll på søkeresultat-annonser, med 76 prosent av markedet. Men Google fosser også frem i markedet for tradisjonelle display-annonser på nett. Emarketer forventer ifølge Bloomberg News at de vil få en markedsandel på 20 prosent og dermed gå forbi Facebook i løpet av neste år.
Finurlig splitt
Aksjekursen til Google reagerte ikke spesielt på tallene, som kom etter at ordinær handel var avsluttet på Wall Street torsdag kveld. Aksjen ble notert til 651 dollar per stykk, men som nevnt tidligere splittes aksjene nå opp.
De som eier en aksje i Google får nå tildelt en ny aksje som utbytte. Denne aksjen vil bli børsnotert separert på Nasdaq-børsen som en B-aksje, men vil ikke ha noen stemmerett. Det vil si at de som eier denne aksjen ikke har noen rettigheter annet enn utbytte. Det er også denne aksjeklassen som skal brukes av selskapet: Både til å kompensere ansatte samt brukes til å kjøpe opp selskap. Men dette kan de da gjøre uten at makten til gründerne vannes ut.
Dessuten kan ledelsen selge seg ned, forutsatt at de da selger aksjer som ikke har stemmerett, uten å gi fra seg kontroll.
Stor pengebinge
I et brev til aksjonærene forklarer ledelsen, med Larry Page og Sergey Brin, hvorfor de har gjort dette. De ligger ikke skjul på at de vil beholde kontrollen med selskapet.
– Vår erfaring er at suksess er mer sannsynlig dersom du konsentrerer på langsiktighet. Teknologiprodukter krever ofte store investeringer over mange år for å oppnå sitt potensial. For eksempel tok det tre år bare å levere vår første Android-enhet og i tillegg til det tok det tre år før det nådde en kritisk brukermasse. Denne type investeringer er ikke for de med dårlige nerver, skriver de to i brevet.
Google har nå rett over 49 milliarder dollar i sin krigskasse. En del av dette, 12,5 milliarder dollar, vil bli brukt for å kjøpe Motorola men med selskapets sterke kontantstrøm er det ingen grunn til å tro at det blir mindre penger i kassen fremover. Selskapet har så langt ikke delt ut utbytte, noe flere av aksjonærene har ønsket, men signaliserer at de ønsker å stå klar for å gjøre strategiske oppkjøp.
Les også:
- [03.02.2014] Google-aksjen skal splittes
- [20.07.2012] Vi klikker som aldri før
- [10.04.2012] Vil at Google skal fortjene å bli elsket
- [15.03.2012] Store endringer på gang i Google
- [20.01.2012] Sjelden miss fra Google
