Denne artikkelen er levert av Titan.uio.no, en nettavis utgitt av Universitetet i Oslo (UiO).
– Vårt app-miljø er unikt i Skandinavia, kanskje i også i verden, mener prosjektlederne Dagfinn Bergsager og Pål Fugelli fra Universitetets senter for informasjonsteknologi (USIT).
Som den eneste aktøren er USIT-gruppen sertifisert av Tjenester for Sensitive Data (TSD) til å kunne utvikle apper hvor svært sensitive persondata er involvert – som blant annet helseopplysninger.
TSD gir forskere en plattform som oppfyller lovens strenge krav til behandling og lagring av sensitive forskningsdata.
Sikkerhet og personvern
– Sikkerhet og personvern er førsteprioritet i alt vi gjør. Blant annet har vi to-faktor-pålogging, som i nettbanker, understreker Bergsager.
Ideen om å utvikle apper selv dukket opp for tre år siden. Deretter har det strømmet på med oppdrag fra forskere både fra UiO og andre forsknings- og helseinstitusjoner. Utviklerne har også fått midler fra Forskningsrådet og andre.
Nå er tre interaksjonsdesignere og fire-fem utviklere i sving, i tillegg til prosjektlederne.
– Men vi tar gjerne flere oppdrag fra forskere som ser nytteverdien i å bruke app til innsamling av data i forskningen, sier Fugelli.
200 000 kroner for en app
Han understreker at prisen er lav i forhold til hva som er vanlig for apputvikling. Det dreier seg om rundt 200 000 kroner for UiO-prosjekter.
Selv om appene først og fremst er beregnet å være et verktøy for forskere, ser prosjektlederne ikke bort fra at noen av dem kan bli tatt i bruk rutinemessig ved sykehus og andre institusjoner.
– Flere av appene kan ha stor nytteverdi også utenfor forskningsmiljøene. Men da er det andre enn oss som tar over alt som har med rettigheter og videreutvikling å gjøre. Kommersialisering er heller ikke vårt bord. Vi har fokus på utvikling rettet mot forskerne, sier Fugelli.
Måtte kaste 100 diktafoner
Målet er også å gi noe tilbake til brukerne, altså de som logger sine helsedata i forskningsøyemed. De får råd og tips, eller en alarm hvis noe skulle være galt.
Et overordnet mål er å tilby funksjonelle og brukervennlige apper med høy grad av sikkerhet. Dette kan føre til at flere får mulighet til å følge opp sin egen helse – via en app.
App-gjengen på USIT jobber også med bruk av lyd, bilder og video til dette formålet – hvor smarttelefonen eller nettbrettet er sentralt.
– Disse mobile dingsene har mulighet for å ta bilder og videoopptak. Og man har dem alltid med i lomma eller veska, noe som gjør det utrolig lettvint i forhold til tradisjonelt dyrt utstyr, sier Bergsager, som forteller om et prosjekt hvor man måtte kjøpe inn 100 diktafoner og koble alle til PC.
I gang med flere prosjekter
– Det var veldig dyrt og tungvint. I tillegg måtte diktafonene skrotes etterpå.
Flere prosjekter er allerede i gang. Blant annet utvikler gruppen i samarbeid med OsloMet en app for digitale lydopptak eller intervjuer – som rutes direkte til sikker lagring hos TSD. Appen heter Nettskjema-Diktafon og skal blant annet tas i bruk av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
I MittBlikk-appen til den anerkjente sosiologen og rusforskeren Willy Pedersen tas det i bruk Snapchat-lignende grensesnitt. Formålet med denne er å dokumentere ungdoms hverdagsliv på vestkanten og østkanten i Oslo ved bruk av bilder og korte kommentarer.
(artikkelen fortsetter under)
«Lettvekts-IT»
Utviklingen er basert på åpen kildekode –General Public License – hvor kryptering, innlogging i to faser og annen sikkerhetsteknologi er sentralt. Samtidig er tankegangen omtrent den samme som for betalingsappen Vipps.
– Vi utvikler såkalt «lettvekts-IT», som er enkel å utvikle og bruke, på toppen av «tungvektssystemer» som arbeider i bakgrunnen, sier Fugelli.
USIT-gruppen tar også i bruk en ny arbeidsmetode, som blant annet innebærer at alle parter er med fra start i prosjektet. Det vil si forsker, interaksjonsdesigner og apputvikler – tillegg til prosjektleder.
Bruker håndskisser
– Det sikrer en felles forståelse for hva appen skal gjøre og hvordan brukervennligheten skal være helt fra begynnelsen. Slik utvikler vi konseptet i fellesskap, påpeker Bergsager.
Også skissene som antyder hvordan appen skal se ut, tegnes tidlig.
– Vi jobber med å lage gode håndskisser i den første fasen og bygger så opp designet sammen med forskerne og utviklerne, sier interaksjonsdesigner Martine Eklund.
– Når vi tidlig vet hva som er oppdraget og hva som skal være output, får vi et overblikk over hva som kreves. Slik unngår vi feilkoding og unødvendig arbeid. Som regel gjenstår bare småplukk etter at første versjon er levert, forteller utvikler Kien Vu.
Dette er noen av app-prosjektene USIT-gruppen jobber med i samarbeid med forskere:
- Hjelper transplanterte å huske når de skal ta medisiner (Farmasøytisk institutt ved UiO)
- Loggfører kvalmesymptomer hos gravide (Farmasøytisk institutt ved UiO)
- Følger opp etterkontroll av kvinner med underlivskreft
- Tester småbarns språkutvikling
- Gir pushmeldinger for å få psykosepasienter til å rapportere om egen helse
