I en pressemelding har Intel kunngjort planer om å realisere verdens første superdatamaskin i exaflops-klassen. Dermed tar teknologien et stort sprang fremover.
Maskinen skal etter planen stå klar allerede i 2021 og utvikles i samarbeid med det amerikanske energidepartementet. Målet er altså at maskinen, som har fått navnet Aurora, skal takle én exaflops når den er ferdig.
Én milliard milliarder regneoperasjoner
Én exaflops er det samme som 1000 petaflops, som igjen er én milliard milliarder regneoperasjoner per sekund – så vi snakker om ganske heftige saker.
Den kraftigste superdatamaskinen som er i bruk i dag, IBM Summit, har til sammenligning en toppytelse på «bare» 200 petaflops. Bak denne finner vi kinesiske Sunway TaihuLight, som skilter med 93 petaflops.
Aurora skal leveres til Argonne National Laboratory, som er en forskninginstitusjon med tilknytning til det amerikanske energidepartementet.
Der er monstermaskinen ventet å bidra til store gjennombrudd innen vitenskap og legge til rette for nye teknologiske innovasjoner. Som eksempler nevnes oppdagelse av nye materialer til blant annet solcellepaneler, kreftforskning og klimamodellering.
Kombinerer HPC og kunstig intelligens
Aurora er laget for å takle både HPC (high performance computing) og kunstig intelligens på høyt nivå i en kombinasjon som tidligere ikke har blitt gjort før. Dette skal muliggjøres av helt nye Intel-teknologier designet spesifikt for å kombinere kunstig intelligens og HPC.
Maskinen skal basere seg på et superdatamaskinsystem utviklet av Cray, kalt Shasta, og vil omfatte 200 kabinetter. Shasta-systemet ble kunngjort i fjor høst og er laget nettopp med exaflops-kapasiteter i tankene.
Systemet byr blant annet på muligheten til å «mikse og matche» prosessorarkitekturer, som x86, ARM og grafikkprosessorer.
