Under en diskusjon på ITU Telecom World 2003, viet hva slags forretningsmodeller som faktisk virker, fyrte teknologisjef Norman Lewis i Wanadoo av en bredside mot hele telekombransjen, som han mener lider av funksjonsforstyrrelser ("dysfunctional") og preges av silo-tenking. Forum-seminaret "What Business Models Work" er blant tiltakene ITU har satt i gang for å rette søkelyset på problemene telekombransjen sliter med.
Lewis definerte telekombransjen i noe videre forstand enn vanlig, og slo fast at de strukturelle problemene skyldes at den er delt i tre vertikale segmenter: utstyr, aksess og innhold.
– Hver av disse siloene fokuserer på sin smale skive. Dette utløser alvorlige samordningsproblemer. Brukerne går seg vill i sprekkene mellom siloene. Vi trenger en mer horisontal tilnærming.
En av følgene av silotenkingen er manglende samsvar mellom investeringer og det man får igjen for dem. Det er stor risiko og usikkerhet om hvordan få til lønnsomhet, mener Lewis. Prøver man å plassere kunden i sentrum støter man på en rekke hindringer.
Sjefen for i-Mode-strategien i NTT DoCoMo, Takeshi Natsuno, fulgte opp åpningsbemerkningene til Lewis ved å redegjøre for hvordan denne utfordringen var blitt løst i Japan for å skape en populær mobil semibredbåndstjeneste. Nøkkelen er å bygge bro mellom Internett og mobiltjenesten, og satse på innhold som hjørnesteinen for strategien.
– Tenkingen må bort fra det vi vanligvis forbinder med telekom, sa Natsuno. Han mener man må bygge opp verdikjeder som ute problemer kan utvides til neste generasjonstjenester. – i-Mode er en verdikjedesamordning der hvert lag tilbys av ulike leverandører. Teknologiutviklingen må synkroniseres med innholdsleveranser.
Christian Moeller i Sprint poengterte at nettverkene må tilpasses slik at det lar seg gjøre å kjøre de samme IP-baserte applikasjonene overalt.
