Forbrukerrådet reagerer kraftig og truer med rettssak.
–Jeg kvittet meg med TV-apparatet for to år siden. Årsaken var at jeg så lite på TV. I tillegg var det så mye vold og kriminalitet at jeg ikke ville ha det i hus. Jeg synes derfor det nærmest er et overgrep å pålegge meg en avgift, sier Else Martinussen til NTB.
–Borettshavere som ikke har TV, kan slippe å betale avgift for kabel-TV, sier underdirektør Lauritz Godøy i Forbrukerrådet til NTB. Han viser til at det teknisk ikke er noe stort problem å sperre kabelsignalene til enkeltleiligheter.
Godøy sier også at Telenor, ifølge Kringkastingsloven, er forpliktet til å tilby filter for borettshavere som har TV, men som for eksempel bare ønsker de norske kanalene. Han har selv lansert et forslag på hvordan dette praktisk og økonomisk kan løses i borettslagene.
Lauritz Godøy mener at det er en oppgave for et borettslag å legge forholdene til rette for kabeltilknytning, men at borettslaget ikke kan pålegge alle beboerne å abonnere på kabel-TV.
–Det ville være like galt som at alle ble pålagt å abonnere på Aftenposten, sier Godøy.
I norske borettslag har nær 40.000 boliger kabeltilknytning. Fra nyttår skiller ikke Telenor Avidi mellom beboernes TV-tilknytning, men forholder seg til borettslaget og det antallet abonnenter borettslaget oppgir.
–Vi gjør en avtale med borettslagene, så får borettslagene -som eier av kabel-TV anlegget - ta stilling til om noen av beboerne skal filtreres ut. Teknisk er dette mulig, men enkelte steder kan det være komplisert, sier informasjonsdirektør Arild S. Johannessen i Telenor Broadcast til NTB.
Han viser til at utfasing av enkeltabonnenter på denne måten nødvendigvis må bety større kostnader og økt abonnementspris på kabel-TV for de øvrige i borettslaget.
I Boligsamvirket (NBBL) mener man at Telenors nye abonnementspolitikk for kabel-TV er i samsvar med borettslagsloven og borettslagets vedtekter. Advokat Henning Lauridsen i NBBL viser til at avgiften for kabel-TV er bygd inn i husleien, på samme måte som en rekke andre tiltak i et borettslag. Han nevner husker, sklier, klatrestativ og annet som alle beboere må være med og betale bygging og vedlikehold av, selv om man ikke benytter seg av tilbudet.
–Det ville bli helt uholdbare tilstander i et borettslag dersom den enkelte skulle betale husleie etter en vurdering av hvilken nytte man har av de ulike tiltakene borettslaget har innført, mener Lauridsen.