TORSHOV, OSLO (digi.no): Det kunne vært en hvilken som helst bakgård i et hvilket som helst leilighetskompleks. Vi blir geleidet ned en smal trapp og åpner en stor og tung metalldør. Lukten av mugg slår imot oss. Plutselig er det som om vi har reist mer enn 50 år tilbake i tid.
Vi befinner oss i Åsen nødsentral, populært kalt «dommedagsrommet» – en hemmelig kommunikasjonssentral bygget under den kalde krigen.
Den gangen var man redd for at Telegrafverkets sentral i Kongens gate skulle bli bombet og man bygget derfor en hemmelig sentral som kun få personer skulle vite om. Telegrafverket er det som senere ble til Televerket, og etter hvert dagens Telenor.
– Regjeringen ga beskjed til Telegrafverket om at vi måtte opprette et nødnett. Det tilspisset seg veldig da Sovjetunionen i 1962 sa at de kom til å utplassere atomraketter på Cuba, forteller Kari Erlandsen, prosjektleder for Telenor kulturarv.
Såvidt Telenor har klart å bringe på det rene, var det 13 slike nødsentraler rundt i Norge – og alle var bundet sammen via et nødnett. Nødnettet skulle sørge for kontakt mellom ulike etater – som politi, brannvesen og sykehus – selv om det vanlige telefonnettet hadde blitt satt ut av drift.
– 15 intetanende «telegrafistinner» skulle fraktes opp hit til denne bunkersen hvis det ble alvor, forteller Erlandsen. På 60-tallet var det stort sett kun kvinner som betjente telefonsentraler.
Alt sto klart i tilfelle atomkrig
Telenor har en plan for vern av bygninger og installasjoner med historisk verdi, blant annet en rekke gamle telefonkiosker. Men det er Åsen Nødsentral som antagelig er den mest spesielle bygningen på listen.
– Dette rommet og utstyret her er vernet, og byantikvaren har også vist interesse for det.
Etter å ha åpnet metalldøren inn til bunkersen og gått gjennom en gang kommer vi først inn i det som ser ut til å være et slags kontrollrom. Der er det en arbeidspult med noen gamle telefoner, samt en tavle med kabler og koblinger. På andre siden av rommet er det kabling til nødsentralen, og i et lite avlukke er det et toalett – hvor det på utsiden står en ubrukt «tørrdass» pakket inn i plast. I rommet er det også et medisinskap og diverse rekvisita.
Midt i rommet er det et skap med en rekke spaker og lysende lamper. Til tross for at nødsentralen har stått urørt siden 60-tallet, lyser det fortsatt i lampene som indikerer en aktiv telefonlinje. Ifølge Erlandsen vet ingen hva skapet er koblet opp mot.
– Det skapet har vi aldri turt å røre. Det er litt mystisk, ler Erlandsen.
Åsen nødsentral ble aldri tatt i bruk, og rundt 1963 ble stedet forlatt – og det skulle stå urørt i mange, mange år. Helt til en vaktmester i 1995 åpnet døren til sentralen. Vaktmesteren forsto ikke hva det var han hadde funnet, og ringte til Telenor for å prøve å få svar på hva som befant seg i kjelleren hans.
Telenor var da igang med å utarbeide verneplanen for bygninger og installasjoner, men ingen i selskapet kjente til den hemmelige sentralen. I ettertid har man klart å finne ut litt mer om sentralen, og det har blitt klart at svært få kjente til den – kun den øverste ledelsen i Televerket, samt forsvaret.
Det var kun personer med sikkerhetsklarering som fikk tilgang til sentralen. Ingen andre visste at stedet eksisterte.
Sentralbordet
Nødsentralen er plassert over hovedkabelen som går ut av Oslo – kabelen som overførte alle samtaler fra Oslo. Denne kabelen går i en sjakt ut fra nødsentralen og videre ut av Oslo.
Innenfor kontrollrommet er det et litt større rom – det var her de 15 telefondamene skulle sitte. På hver side står gammeldagse telefonvekslere bygget i tre på rekke og rad. Dette er sentralbord av den gamle typen hvor man manuelt kobler sammen telefonlinjer ved å plugge kabler til ulike kontakter på et panel.
– Snorbordene ble aldri tatt i bruk, men hvis vi ser ute i kontrollrommet så ser vi at det har sittet folk og jobbet der. Det er en ført notater i en loggbok, sier Erlandsen.
På bordene ligger det også et sett store og klumpete hodetelefoner fra Ericsson, sammen med en brukermanual. Kontorstoler med hjul står plassert på rekke og rad oppå bordene. Plasttrekket rundt setene er ikke tatt av. Det viser at rommet aldri ble tatt i bruk, men sto klart til å bli bemannet i tilfelle Sovjets statsleder Nikita Khrusjtsjov eller USAs president John F. Kennedy skulle finne på å trykke på «atomknappen».
Se flere bilder fra «dommedagsrommet» under – og sjekk ut 360-bildene i toppen av artikkelen.
