Telenor åpnet i september 4G-nettet sitt for tingenes internett (IoT), mens Telia har vært klare ganske lenge. Her i Norge har imidlertid både Telia og Telenor valgt å satse på to ulike teknologier for hvordan «ting» – som maskiner og sensorer – skal kommunisere via mobilnettet: NB-IoT og LTE-M.
Nå melder Telenor i en pressemelding at de lanserer LTE-M (Long Term Evolution-Machines) i sitt nett, og at de har signert avtaler med flere selskaper som skal ta i bruk den nye teknologien. Telenor annonserte i september at selskapets NB-IOT-nett var offisielt åpnet, og nå utvides nettet altså med LTE-M i tillegg.
– Vi har hatt stor pågang av selskaper som ønsker å ta i bruk IoT på 4G. Å optimalisere vårt eksisterende 4G-nett for tingenes internett åpner opp for enormt mange muligheter. Det er spennende å kunne bidra med og finne konkrete løsninger på virkelige utfordringer, sier Ove Fredheim, leder for Telenor Bedrift, i pressemeldingen.
Ett av selskapene er Oss Norge, som lager en liten brikke som skal sitte i sikringsskapet og samle inn informasjon om strømforbruket. Dataene overføres via LTE-M, og løsningen vil bli rullet ut til de 500 første testbrukerne i disse dager. Et annet selskap som nevnes av Telenor er det franske selskapet Flowbird, som leverer parkeringsautomater som kan måle luftforurensning og støy og gi statistikk av trafikkbildet. Data fra automatene skal overføres via LTE-M.
Raskere enn NB-IoT
Både Telia og Telenor har lenge drevet testing av NB-IoT, og også tilbudt startpakker for selskaper som har ønsket å komme igang med utvikling av IoT-baserte løsninger.
Vi har tidligere skrevet om hvordan Telias IoT-løsning brukes av selskapet Nortrace til å spore sauer, og selskapet Solpumpa som lager en NB-IoT-basert lensepumpe for båter.
Hva er så grunnen til at både Telenor og Telia satser på to ulike standarder for tingenes internett? I sin pressemelding skriver Telenor at de to teknologiene har litt ulike egenskaper.
NB-IoT har det Telenor kaller svært god «inntrengende dekning», det vil si at signalene trenger godt gjennom ulike materialer – for eksempel betongvegger. Teknologien har lavere overføringshastigheter enn LTE-M, og er beregnet på sensorer som har få og små dataoverføringer – og der det trengs lang batteritid. Maks anbefalt datamengde per måned for NB-IoT-baserte sensorer er 250 kB per måned, eller 5 MB per år.
.png)
Den andre teknologien, LTE-M – som lanseres av Telenor i dag – passer for mer aktive sensorer. LTE-M ligner på NB-IoT, men gir noe høyere hastigheter og er beregnet på overføring av større datamengder enn NB-IoT. LTE-M støtter også SMS, og etter hvert VoLTE (tale over LTE). Ifølge bransjenettstedet Inside Telecom støtter NB-IoT hastigheter på rundt 250 kbit/s, mens LTE-M støtter hastigheter opptil 1 Mbit/s.
I september kunne konkurrenten Telia melde at de har mellom 70 og 80 prosent befolkningsdekning for tingenes internett, og at de i løpet av året skal bygge dekning i hele landet. Telenor hevder å ha 99 prosent befolkningsdekning allerede nå, og opptil 81 prosent arealdekning.
– I dag har vi ca. 1,3 millioner enheter koblet til 2G og 3G. Disse skal på sikt over på LTE-M, sier Ove Fredheim, leder for Telenor Bedrift.
Telenor åpnet nylig Skandinavias første 5G-testnett, som du kan lese mer om her »
