Et sjefsbytte er tid for refleksjon og nå innrømmer Telenor at det telebransjens gullalderen er forbi. En av årsakene er at penger Telenor kunne brukt til nye oppkjøp er låst i Hellas.
På slutten av 90-tallet levde Telenor med liten konkurranse og høye overskudd. Dette gjorde i realiteten selskapet til både et norsk teleselskap og et internasjonalt investeringsfond. Tormod Hermansen hadde fet lommebok og kjøpte seg inn tidlig i mobilvirksomheter i en rekke land som Thailand, Hellas og Russland. Samtidig satset man mye penger på å bli en store europeisk Internett-leverandør. Det første gikk bra og det andre gjorde ikke.
Et eksempel er første kvartal i 1999. Da skrev digi.no følgende etter at Telenor hadde lagt frem sine kvartalstall:
Telenor omsatte for 7,7 milliarder kroner i første kvartal og investerte 3,3 milliarder kroner. Dette er hele 42 prosent av omsetningen (se peker til egen sak nedenfor eller i margen til høyre).
Investeringene på 3,3 milliarder er en vekst på 1,3 milliarder kroner siden forrige kvartal i fjor. I tillegg til sine egne penger, fikk Telenor to milliarder kroner av Stortinget og har en åpning for å be om en milliard til.
En av årsakene er at Telenor eier 18 prosent av det største greske mobilselskapet, Cosmote. Dette ønsker det greske svaret på Telenor, OTE, å kjøpe. Foreløpig ligger tilbudet på 5,3 milliarder kroner, men styret i OTE utsatte i går behandling av saken til et senere møte.
