FORNEBU (digi.no): Canal Digital har vært Telenors varemerke for TV-distribusjon gjennom flere årtier. Etter hvert har mange av kundene også fått bredbånd fra det ene av de to datterselskapene: Det som har fiber eller koaksialkabel inn i hjemmene til folk.
Forvirrende nok har dette dreiet seg om to selskaper; Canal Digital Kabel og Canal Digital Satellitt. Det har vært et evig forklaringsproblem til kunden som har hatt vanskeligheter med å se den store forskjellen i selskapsstruktur. Begge leverte jo både lineær-TV og strømme-TV.
– Nå blir Canal Digital-navnet borte for vår del. Alt som går på kabel og fiber blir nå liggende under Telenor. Kanskje det er litt trist, for navnet har vært med i oss 30 år. Men det er i hvert fall klargjørende og understreker det vi har drevet med i over 160 år, nemlig å knytte folk sammen. Nå kan vi inkludere glede og underholdning også under Telenor-paraplyen. Canal Digital-navnet vil fortsette å eksistere, men bare på satellitt, og det er kanskje litt mindre forvirrende for kundene, sier Telenors direktør for divisjonen fastnett og TV, Birgit Bjørnsen.
Telenor er landets største distributør av TV, og de 525.000 kabelkundene og 200.000 fiberkundene vil ikke merke noen forskjell annet enn navnebyttet. Prisene og tilbudet vil bli det samme, men selskapet ser også hvordan de på kort og lang sikt kan styrke kundeforholdene.
Gamle og nye fordeler
Ett av de nye lokkemidlene er familiebonus som også vil inkludere TV- og bredbåndskunder. Har man tre tjenester eller mer fra Telenor får man 0,5 GB ekstra per tjeneste. Det vil si at en familie vil få fra 1,5 GB og oppover i bonus til fri fordeling blant medlemmene.
En annen fordel er at alle produktene en familie kjøper blir samlet hos telenor.no. Etter hvert skal dette også gjenspeiles i Mitt Telenor-appen. Det skal gjøre pålogging og administrasjon enklere.
Skulle det oppstå feil på bredbåndsforbindelsen, for eksempel ved at noen graver over kabelen, vil Telenor nå kompensere det med sin «Alltid på nett» garanti. Det er en garanti som ble innført for en stund siden og innebærer at kunden får kompensert bortfallet med en mobil datapakke som skal sikre dem til bredbåndet er tilbake. Inntil fem medlemmer i husstanden kan utløse en slik garanti.
Lineær-TV lever godt
Bjørnsen peker på at det er bare tre prosent av kundene deres som har valgt å si opp TV-tilbudet og bare beholde bredbånd. Hun tror det skyldes at de stadig forbedrer tilbudet, ikke minst ved å forhandle intenst med kringkasterne og hvordan de håndterer rettigheter til distributørene.
– Det er naturlig nok det eldste segmentet som er mest trofast til lineær-TV. Aldersgruppen 50 til 79 år ser 222 minutter lineært daglig. I tillegg kommer også strømme-TV og det vil nok øke når NRKs arkiv kommer inn på plattformen vår over nyttår, sier hun.
Telenor vet veldig godt hva kundene deres vil ha, for de spør rundt 100 000 av dem og hva de liker og ønsker seg.
Derfor peker hun på fire områder de jobber med for å bli bedre.
– Det ene er det vi kaller fenomen-TV. Det er det som kalles reality, men også seriøse varianter som har kommet de siste årene slik som NRK – Minutt for minutt. Det vi ser her er at når folk setter seg ned vil de se flere episoder samtidig og da er det viktig å ha en god strømmetjeneste.
Hun peker også på et av de områdene som vokser raskest; norsk humor og underholdning. Kringkasterne har blitt flinke til å satse på dette og det er lurt. Her konkurrerer ikke de store internasjonale. Ungdom fra 18 til 30 er en økende seergruppe i dette segmentet og Telenors oppgave er å gjøre tilbudet mest mulig tilgjengelig, forteller hun.
Barn i front digitalt
Ingen seergruppe er mindre lojale til lineær-TV enn barn. Denne gruppen er det største strømmesegmentet. De ser på nettbrett og smart-TV.
– Derfor må vi gjøre det enkelt å finne frem i innholdet for dem og det gjør vi med Kid-Mode.
Sport
Sport er veldig viktig for norske TV-seere og det er selve motoren i lineær-TV. Men dette segmentet er også preget av veldig kostbare rettigheter.
– Da finalen i sommerens VM fotball gikk av stabelen så 1,4 millioner nordmenn den direkte. OL, som gikk i Korea på andre tider av døgnet var litt annerledes. Her så vi en voldsom økning i seing på T-We-appen fordi de ikke var hjemme, sier hun.
Fase 2
Bjørnsen omtaler det de gjør nå som fase 1. Tidlig nest år kommer fase 2 i form av en ny dekoder. T-We-boksen vil få en egen knapp for strømmeportalen T-We. Den får også en egen knapp for talesøk. Som kjent kan det være temmelig tregt å taste inn tekst med en TV-fjernkontroll, men med den norske talegjenkjenningen som Telenor har lisensiert fra Nuance skal det blir veldig mye enklere. Trykk på knappen og spør etter innhold. Visstnok skal det være stor aksept for dialekter.
Søsterselskapet Canal Digital Satellitt har hatt en slik tjeneste, men siden de bruker en dekoder basert på Android så er det Google som står for den norske taleforståelsen.
— Kundene skal få en ny brukeropplevelse med den nye boksen, men vi kommer også til å oppgradere eldre bokser. Det er bare rundt 20 prosent av de de aller eldste boksene som ikke lar seg oppgradere, sier hun. I motsetning til Altibox som gjøre alle «opptak» i nettet vil den nye Telenorboksen ha opptakene på disk. Den kommer med en harddisk på 1 TB.
Ikke DSL
De Telenor-kundene som ikke vil få det nye tilbudet er de som er på DSL, det vil si de som har bredbånd på den gamle telefon-parkabelen. De har ikke den kapasiteten som trengs, men Telenor vil undersøke om de som har raske VDSL-forbindelser kan inkluderes på sikt. I så fall må de inn i rettighetsforhandlinger med innholdsleverandørene som i så fall vil kreve mer betalt. Telenor har 350.000 kunder med bredbånd over DSL.
I motsetning til Get som ruller ut siste versjon av teknologi i kabelnettet DOCSIS 3.1 som øker kapasiteten kraftig, holder Telenor seg til versjon 3. De mener det er tilstrekkelig å segmentere nettet, det vil si dele sløyfene i to med hver sin fiberforbindelse når det trengs mer kapasitet.
Lær mer: Docsis 3.1 kan gi 10 Gbit/s på gamle koaksialkabler (Ekstra)
