FORNEBU (digi.no): I disse dager er det 50 år siden Telegrafverkets forskningsinstitutt ble etablert. Det begynte ved at Hovedkomiteen for norsk forskning pekte på behovet for forskning og utvikling innen telekommunikasjon.
En av de viktige initiativtakerne til dette, og mye annet som har preget utviklingen av norsk industri i etterkrigstiden, var Finn Lied. Han og Helmer Dahl var TFs fødselshjelpere i 1965. FFI, som allerede var etablert på Kjeller, ville ikke ha det nasjonale ansvaret for dette, men de stilte med lokaler.
I 1966 ble stillingen som leder utlyst og i året etter kom de i gang. Telegrafverkets forskningsinstitutt, som senere ble til Televerkets forskningsinstitutt og så til Telenor forskning ble ledet av særdeles myndige Dr. Nic Knudtzon. (Undertegnede satt som sekretær i det såkalte grensesnittutvalget som trakk opp grensen mellom Televerket og de private på 80-tallet og kunne bevitne at dette var en du ikke fleipet med). Knudtzon ledet forskningen i hele 25 år.
Den første lille gruppen ansatte var på 12 personer, men forskningsvirksomheten ekspanderte raskt. I 1976 var de på plass i et eget bygg på Kjeller og nå jobbet 100 personer i TF.
(Artikkelen fortsetter under)
Helt i front
Det var ikke den gang slik at de banebrytende endringene kom fra gigantiske internasjonale produsenter. Veldig mye av utviklingen på telesiden skjedde hos de nasjonale televerkene som hadde monopol i hvert sitt marked.
Televerket var finansiert over statsbudsjettet, og de hadde mange andre gode formål. Det var dyrt å operere et nasjonalt telenett basert på analoge linjer og manuelle operasjoner. Folk sto årevis i kø for å få telefon, og når de først fikk det var det ikke alltid de fikk summetonen.
Noe måtte gjøres og TF ble helt sentrale i oppgaven med å digitalisere telenettet. De skjønte tidlig at det måtte til for å øke kapasiteten og automatisere. Digitaliseringsforskningen var en helt sentral oppgave helt fra starten på TF. I 1972 ble den første digitale telefonsentralen satt i drift. Dette dro også for alvor i gang virksomheten rundt datakommunikasjon. På slutten av 80-tallet var hele telefonnettet digitalisert.
(Artikkelen fortsetter under)
– Det førte til en kostnadsreduksjon på 75 prosent, sier Telenors forskningsdirektør Bjørn Taale Sandberg.
På slutten av 80-tallet drev TF også med forskning rundt bildetelefoni, og spesielt forskeren Gisle Bjøntegaard ble helt sentral i utviklingen av kompresjonsalgoritmer. I 2002 gikk han til Tandberg og ble et svært viktig grunnlag for at de kunne utvikle bildetelefoni. Hans største prestasjon er arbeidet med mpeg4, som er grunnlag for digitalt fjernsyn og video på PC-er og mobiltelefoner i dag.
Mobiler
– Jeg begynte på TF i 1988 da jeg var ferdig på NTH. Det første året gikk med til å fordype meg i det temmelig kjedelige regelverket til CCITT, men det ble heldigvis mye bedre etter hvert. Allerede da jeg begynte var vi koblet på forløperen til Internett, Arpa-nett, og det skapte masse nye ideer og muligheter, sier sjef for Telenor Norge, Berit Svendsen.
Det var jo slik i statlige institusjoner at man måtte bruke opp budsjettet på slutten av året. Det ble litt innkjøpsfest i desember på TF også og de skaffet veldig tidlig en masse Sun arbeidsstasjoner. De ble viktige tilknytningspunkter til forsknings- og universitetsnettet som Arpa-nett var, og det gav grobunn for utviklingen av Opera Software. På 80-tallet forsket TF på søkemotorer og nettsider, så de var tidlig ute.
Norden var svært tidlig ute i 1981 med et automatisk mobiltelefonsystem; NMT, som vi i dag omtaler som 1 G. TF sammen med det svenske televerkets radioavdeling var de viktigste bidragsyterne, ikke minst fordi de utviklet et system som kunne gjeste mellom landene.
– Det med gjesting var noe helt nytt, og da GSM skulle utvikles pekte nederlenderne på NMT som en modell. Det betød at vi sammen med Sintef fikk en veldig viktig rolle i utviklingen av GSM. Satsingen på forskning og utviklingen innen mobiltelefoni var en viktig grunn til at Telenor kunne spre seg ut og bli internasjonal på et tidlig tidspunkt, sier Odd Gutteberg.
Han har en 25 år lang karriere i TF, og fortsatte i ti år som sjef for satellittvirksomheten i Telenor for så å bli professor på NTNU.
Satellittkommunikasjon kom tidlig på agendaen i TF allerede i 1968 fordi Norge trengte å kommunisere til Ekofisk og andre oljeinstallasjoner. Plattformen lå bortenfor horisonten og det gjorde det vanskelig med konvensjonelle radiolinjer.
– Det at vi satset så tidlig på satellittkommunikasjon dro med seg TV-distribusjon til plattformer og Svalbard også og ble grunnlaget for den posisjonen vi har som TV-distributør i dag, sier Svendsen.
Forsker videre
Selv om Telenors forskningsavdeling ikke lenger ligger på Kjeller, men er plassert på Fornebu, fortsetter 45 ansatte å jobbe med fremtidens løsninger innen telekommunikasjon. I tillegg har de investert i en AI-lab sammen med NTNU.
– Vi tror dette blir viktig for at vi kan beholde konkurranseevnen her i landet. Vi kan ikke bare importere teknologi, vi må også utvikle. Nå jobber vi med å se på hvordan vi kan utvikle anonymiserte mobildata til en tjeneste. Det gir muligheter til å besvare hva som skjer rundt i samfunnet i sanntid på en utrolig mer finmasket måte enn til nå og det kan bety et nytt nivå i automatisering og tjenesteutvikling. I Pakistan bruker vi slik teknologi for å se hvordan sykdommer brer seg ut og det er et veldig viktig verktøy for smittevern, sier Sandberg.
Han peker på at 5G er en av de virkelige store utfordringene vi står overfor. Planen er å starte utrullingen rundt 2020. Det innebærer enorme investeringer, men han slår fast at det må til om vi skal realisere fremtidssamfunnet basert på tingenes Internett, selvkjørende biler og annen automatisering.
