Den 10. juli, altså tirsdag i forrige uke, var det femti år siden satellitten Telstar 1 ble sendt opp i bane fra Cape Canaveral i Florida. Denne satellitten er spesiell, blant annet fordi den er første som ble delvis finansiert av kommersielle virksomheter. Vi skriver «er», fordi satellitten fortsatt går i bane rundt Jorden.
Allerede dagen etter oppskytingen ble Telstar 1 brukt til verdens første transatlantiske prøvesendingen av tv-bilder. Den første offentlige overføringen skjedde den 23. juli, mellom USA og Europa. USA stod henholdsvis NBC, CBS, ABC og CBC for kringkastingen, mens Eurovision og ikke minst BBC stod for den europeiske delen. De første bildene som ble overført var av Frihetsgudinnen i New York og Eiffeltårnet i Paris, men også deler av en tale som president John F. Kennedy fremførte. Deler av dette kan sees i videoen lenger ned i saken.
Den samme ettermiddagen skal Telstar 1 ha blitt brukt i forbindelse med den første telefonsamtalen overført via verdensrommet. Senere skal satellitten også ha blitt brukt til å overføre blant annet faksmeldinger og andre data.
Telstar 1 ble eid AT&T, men ble til gjennom et samarbeid mellom AT&T, Bell Telephone Laboratories, NASA, britiske General Post Office og franske PTT.
Bakkestasjonene var Andover Earth Station i Andover, Maine, en stasjon i Goonhilly Downs i sørvestre England, samt en bakkestasjon i Pleumeur Bodou, Bretagne i Frankrike. Mer om bakkestasjonene finnes her.
Telstar 1 var nesten kuleformet med diameter på omtrent 88 centimeter og hadde en vekt på cirka 77 kilogram. Den ble utstyrt med en 3600 solcellepaneler, samt relativt svake mottakere og sendere. Dette førte til at bakkeantennene måtte være svært store. I USA og Frankrike ble det benyttet «hornantenner». Den i Andover var 54 meter høy og veide 370 tonn.
I motsetning til de fleste kommunikasjonssatellitter i dag, var Telstar 1 ikke geostasjonær. I stedet gikk den i et ellipseformet bane som betydde at satellitten bare gjorde det mulig å overføre transatlantiske sendinger i 20 minutter om gangen med 2,5 timers mellomrom.
Banen til Telstar 1 gikk på samme høyde som der Van Allen-beltene befinner seg. Det er et område hvor det i utgangspunktet er mye stråling, men dagen før Telstar 1 ble sendt opp, gjennomførte USA en prøvesprengning med en atombombe i samme høyde. Dette, sammen med senere prøvesprengninger gjort av Sovjetunionen, skal ha ført til svikt i transistorene til satellitten. Først sluttet den å funksjonere den 23. november, etter å ha gjennomført drøyt 400 overføringer og 1242 kretsløp rundt Jorden. I januar 1963 fikk man igjen liv i satellitten, men den 21. februar samme år opphørte den permanent å virke. Ifølge Bell System skyldtes dette at satellitten feiltolket en kommando, noe som førte til at det meste av det elektroniske systemet ombord ble koblet fra strømforsyningen.
En tilsvarende satellitt, Telstar 2, ble sendt opp i bane den 7. mai 1963. Denne ble brukt i mer enn to år. Men under det 4736. kretsløpet, den 16. mai 1965, skrudde VHF-transmitteren seg av.
Senere Telstar-satellitter har stort sett bare navnet til felles med de to første. Den nyeste, Telstar 18 (også kjent som APSTAR-V), ble sendt opp i august 2004 av Sea Launch. Den leverer blant annet tv-sendinger, tale og Internett-aksess til deler av Asia og Stillehavsregionen. Den 4845 kilogram tunge satellitten har en forventet levetid på 13 år.
