Når det gjelder PC-er, som så mye annet, er det enten størrelse og vekt eller ytelse og kraft som gjelder. Sjelden kan man få begge deler, og man må finne seg en balanse man kan leve med.
Undertegnedes jobb-bærbare er en nett liten ting på under kiloen, men den har dessverre ikke all verdens med krefter. Skal man redigere store bilder eller video, må den, om ikke akkurat gi tapt, så i alle fall ta seg god tid. Og skal man spille et spill i en ledig stund, er det stort sett eldre titler man må prøve seg på.
Slik er det ikke nødvendigvis med Alienware x14. Dette er en forholdsvis tynn kraftpakke, og vårt testeksemplar veier ikke mer enn 1788 gram. Nesten det dobbelte av nevnte fjærvekt-PC, men likevel ikke all verden for en 14-tommer med såpass mye muskler som denne.
Muskler under panseret
Testeksemplaret vårt kommer med en Intel i7-12700H-prosessor med seks høytytende kjerner og åtte kjerner med lavere ytelse, men også lavt strømforbruk og varmeutvikling. Likevel kan prosessoren ifølge Intel trekke så mye som 115 watt når den går for full maskin.
På grafikkfronten stiller den med et Nvidia RTX 3060 i mobilutgave, utstyrt med 6 GB GDDR6-minne. Dette skal kunne trekke opptil 75 watt i tillegg, så for en liten og relativt lett PC er det mye varme her som skal ut.
Maskinens vanlige arbeidsminne er for øvrig 16 GB DDR5 5200 i to kanaler.
Alt dette skulle tilsi en ytelse det virkelig svinger av, men som vi skal se, er det ikke uten bismak.
Lader og batteri
Når prosessor og grafikkort til sammen kan trekke 190 watt – i tillegg til at skjerm og annet trenger sitt – sier det seg selv at nåværende standard for lading via USB-C kanskje ikke holder mål. Enn så lenge er den begrenset til 100 watt, og selv om standarden er vedtatt utvidet til 240 watt, er det for øyeblikket ikke annet enn enkelte kabler som etterlever den nye standarden. Dell har dermed sett seg nødt til å – øh – utvide ladestandarden noe, fra 100 watt til 130 watt, som den medfølgende laderen leverer.
_logo.svg.png){kind=logo}
Om det betyr at Dell også har begrenset strømkravet fra prosessoren en smule, slik Intel åpner for, vet vi ikke.
Uansett lader maskinen med svakere ladere også. Da vi forsøkte en lader som leverer 100 watt, gikk det i og for seg fint, men vi fikk en feilmelding. Den opplyste om at PC-en ikke ville kunne starte med en slik lader (som den dessuten trodde var på 65 W, ikke 100), da den ikke leverte nok strøm – og at ytelsen ville bli skrudd ned for å tilpasses tilgjengelig kraft.
Likevel startet maskinen, og vi tror det Dell egentlig mente å skrive her, var at maskinen ikke klarer å starte opp på tomt batteri med en slik lader. Eventuelt at man med en svakere lader enn 130 watt ikke vil kunne bruke maskinens fulle kraft samtidig som man lader batteriet.
Uansett er batteriet greit i størrelse – 80 Wh, det vil si noen få Wh mer enn det som er vanlig i maskiner av denne størrelsen – men maskinen er likevel såpass strømsulten at man ikke får mer enn drøyt fire og en halv time på vår batteritest med PCMark10 Modern office. Da er også skjermens lysstyrke skrudd ned til 150 lux, som er der vi tester alle bærbare, og det er prosessorens innebygde Xe-grafikk som brukes – ikke RTX 3060-kortet.
Skjerm
Skjermen er ikke berøringssensitiv, og den er forholdsvis matt. Sistnevnte begrenser refleksjoner, men kan også gi litt småtrist fargegjengivelse. Personlig har undertegnede aldri vært noen fan av blanke skjermer som suger til seg fingeravtrykk, så her har Dell etter min mening gjort riktig valg.
Med 432 lux målt lysstyrke er skjermen brukbart lyssterk, men langt fra klasseledende på noe vis. Godt nok, men ikke mer.
Det samme kan i og for seg sies om oppløsningen på 1920 x 1080. Det trengs egentlig ikke mer, men det kunne heller ikke vært mindre. 144 Hz oppdateringsfrekvens er forståelig på en PC som først og fremst er fokusert på spillerne, men for de fleste andre er det nok forholdsvis unødvendig.
Varmen går rett i taket
I det hele tatt er det noe rart med strømbruken på denne PC-en, og dermed også varmen som må ut. Det kan virke som om den ikke helt klarer å prioritere bruken av de ulike prosessorkjernene riktig.
Selv på små og lette oppgaver virker det nemlig som om den foretrekker å bruke de høytytende P-kjernene fremfor de strømsparende E-kjernene, stikk i strid med hva man skulle anta. Og P-kjernene utvikler MYE varme, noe som gjør at prosessoren nesten uansett oppgave raskt når 100 grader og må skru ned tempoet for ikke å gjøre skade på seg selv.
Dermed betaler man for ytelse som uansett ikke kan utnyttes.
I vanlige oppgaver er det heldigvis ikke snakk om så mye, og prosessoren er uansett skummelt rask. Men oppgaver der du trenger kraften, er også der du mister mest ytelse. Temperaturen går i taket, og maskinen «thermal throttler», som det heter på utenlandsk.
Enden på visa er at du nok kunne klart deg med en PC med en billigere prosessor og kanskje fått omtrent like mye ytelse ut av den – og det med mindre viftestøy.
Ytelsen er god, tross alt
Når det er sagt, så får man – varmeutvikling og viftestøy til tross – heftig med ytelse fra denne maskinen. Den tørker regelrett gulvet med andre maskiner vi har testet, på de aller fleste områder som har med ytelse å gjøre. Og der det ikke er direkte utklassing, er den likevel helt i tet.
Eneste vesentlige unntak er Geekbench 5 med multicore, der Alienware X14 med sin i7-12700H-prosessor må se seg slått av Asusens i9-12900H. Sistnevnte hadde også 32 GB RAM mot X14s 16 GB. Asus slår også Alienware på PCMark 10, men det er med så liten margin at det ikke er signifikant.
Byggekvalitet og design
Dell har høstet mange godord for designet av Alienware X14, uten at vi helt kan si oss enige der. Jo da, den skiller seg fra massen, men spesielt pent synes vi ikke designet er. Smaken er som baken, men faktum er at den hvite overflaten – som Dell forresten kaller «lunar light» – er en skittmagnet av de helt store. Man drar ikke denne med seg på jobb mange gangene før den ser riktig så velbrukt ut.
Men solid er den, det skal den ha. Selv om i alle fall det ytre skallet bærer preg av å være laget i plast, er det solide greier, og vi skal ta litt i før det blir noe bøy på det hele. Imponerende, tatt i betraktning hvor tynn den er. Det vil si, Dell skryter av at den er veldig tynn, men samtidig er den utstyrt med noen gummiføtter på undersiden som skal sørge for at det kan komme luft under og inn i PC-en når den står på et bord. Dermed er den i praksis ikke så tynn som den ser ut, med tanke på hva som hekter og strekker når den skal ned i eller opp fra en PC-bag.
Og apropos PC-bag, så bør du ikke satse på en som er lager for 14-tommere, selv om x14 som navnet antyder er nettopp 14 tommer. Dell ville ikke klart å få maskinen så tynn som den er uten 1) den spesielle to-trinns skjermhengselen (som du neppe merker så mye til i praksis), og 2) den lange «stussen» på baksiden, bak hengselen. Det er i sistnevnte det meste av kjølingen og alle tilkoblingene sitter.
Ja, du leste riktig: ALLE.
Denne stussen gjør X14 like stor i dybdedimensjonen som en vanlig 15-tommer, og her finner man tre USB-C-porter og en USB-A, foruten minijack og HDMI. USB-A-porten støtter 3.2 gen 1, mens den ene USB-C-porten er 3.2 gen 2 og de to andre USB4. Alle tre USB-C-portene yter 15 watt ut, og du kan lade PC-en med dem alle tre. Bak har man også en kortleser for mikro-SD.
Et lite problem er å finne dem bak der. Omgivelsene er mørke, portene er mørke og uten noen som helst indikatorlys, og er det skygge bak skjermen, skal man lete godt for å finne noe som kan plugges til der bak.
Tre stykk USB-C er uansett bra på en PC i denne størrelsen, spesielt med disse spesifikasjonene, men vi skulle ønsket oss en ekstra USB-A. Det er ennå masse ekstrautstyr som ikke har migrert over til USB-C, så derfor er det lite som skal til før man må finne frem en USB-hub eller dongel av ett eller annet slag.
Pekeplaten er OK, men for liten, selv om det selvsagt er et resultat av PC-ens størrelse for øvrig. Det samme kan sies om tastaturet. Det er for det meste helt OK, men noen taster er mindre og tettere sammen enn de burde vært. Det gjelder i hovedsak tasterekken øverst (funksjonstastene) samt volumkontroll-rekken lengst mot høyre. Return-tasten var også for liten på vårt testeksemplar, men vi hadde amerikansk tastatur, så vi vet ikke med sikkerhet hvordan det er på en PC med norsk tastatur. Selve tastene føles bra, og tastaturet gir ikke noe særlig etter i midten, heller. Bra!
Lever sitt eget liv
Testeksemplaret vårt var også noe sært på av-/på-tasten, som sitter øverst til høyre på tastaturet. Av og til var det ingen respons å spore i den, andre ganger slo maskinen seg på for den minste lille ting. Til tider kunne vi ikke få PC-en til å slå seg på samme hva vi gjorde, andre ganger var det nok bare å trekke den opp av ryggsekken.
Det samme skjedde da den skulle resettes og returneres til Dell. Etter nullstillingen begynte Windows-installasjonen automatisk, og den var i praksis umulig å avbryte. Selv «svenskeknappen» var det ingen respons i.
Og under testingen, uansett hva vi stilte den inn på i Windows, gjorde den som den selv ville når det gjaldt åpning og lukking av lokket.
Dell ble selvsagt kontaktet angående en del av dette, men hadde ingen forklaring ut over at de ikke hadde fått melding om det fra noen av de som hadde hatt testeksemplaret før oss. Vi vet ikke hva oppførselen skyldes, eller om det indikerer en feil på vårt testeksemplar.
Vi opplevde også at tastaturet plutselig bare ikke fungerte før PC-en hadde fått en Windows-oppdatering og en restart. Hvorvidt dette skyldes Alienware eller Windows 11, skal være usagt, men et potensielt minus med maskinen er det jo. Det samme gjelder en del ganske masete programvare som kommer ferdig installert på den.
Høyttalere og lyd
Lyden er bra, men ikke mer enn det. Den flises litt opp på høyt volum og er litt småveik i bassen uansett lydstyrke, men slik er det liksom bare på PC-er i denne størrelsen – Alienware X14 er ikke noe unikum i så måte. På et vis er det imponerende hva Dell – og de fleste andre – klarer å få til av lyd med den plassen de har til rådighet.
Men spesielt bra eller dårlig er de ikke, og skal man gjøre noe som får viftene til å spinne opp, er det kanskje best med et dedikert headsett uansett.
Konklusjon og alternativer
Vil vi anbefale Alienware X14? Nei, egentlig ikke.
Noen vil selvsagt være uenige med oss og finne stor glede i en maskin som dette, men alt i alt må vi nesten konkludere med at ulempene er for mange og store til at de kan oppveies av fordelene. Ja, du har bra med digitale muskler under panseret, men det er også ytelse som går tapt på grunn av at kjølingen ikke strekker til. Ja, du har bra med utganger, men de tar såpass mye plass og alle er plassert helt bak, så det er ikke bare fordeler å spore der heller.
Det begynner å bli lenge siden Alienware var et statussymbol for pengesterke nerder. Dengang var Alienware svinedyrt og noe av det beste man kunne få. Prisen er fremdeles høy – om enn ikke like fullstendig sprøyte gal som den engang var – men etter at Dell overtok merkevaren, har kvaliteten vært varierende og dermed også merkevarens nerde-/skrytefaktor.
For Alienware X14 blir dermed konklusjonen at det er brukbare saker, men egentlig ikke bra nok, verken i seg selv eller for å rettferdiggjøre prisen.
Både Razer og Asus har alternativer i samme klasse og størrelse, som vi vil anbefale at man vurderer før man eventuelt slår til på en X14. De er langt fra billige de heller, men bare ved sin eksistens bidrar de til å gjøre valget av en X14 betydelig mindre klart.
Noen alternative produkter du kanskje bør vurdere først:
Asus ROG Zephyrus G14 finnes i et utall ulike konfigurasjoner, men årets modell ser riktig så lekker ut og har muskler så det holder. Prisen er nok minst like høy som X14, men velger du riktig, får du også mer for pengene. Du har uansett flere valgmuligheter enn om du går for en eller annen X14.
Razer Blade 14 er heller ikke billige saker, og den har på en måte overtatt prestisjeplassen Alienware engang hadde hva gjelder små gaming-bærbare.
Skal du likevel ha en X14, vil vi anbefale at du går for varianten med en litt svakere prosessor, det vil si i5-12500H. Da sparer du 3000 kroner og får en prosessor som forhåpentligvis ikke legger igjen like mye ytelse i grøftekanten når den blir varm.
