På utsiden ligner denne Asus Zenbook-modellen mye på Pro Duo-modellen, men uten wow-faktoren til den ekstra skjermen. Den innfridde ikke våre forhåpninger og tapte litt på kompromissene sine. Denne modellen virker til sammenligning som en mer raffinert maskin, med fokus på mange av de viktige elementene, selv om det likevel inngås kompromisser her også.
Laptopen er pen å se på og er samtidig kul, men elegant. Den er både litt tyngre og tykkere enn en tradisjonell Ultrabook, men ikke veldig. Dette gir plass til både standard USB-port og HDMI. Dermed har USB-C-adapterne mine som regel vært unødvendige å finne fram mens jeg har brukt denne maskinenen. Det er derfor skuffende at det kun er micro-SD-kortleser og ikke standard størrelse.
Zenbook-designet minner om tidligere generasjoner – og andre modeller i denne generasjonen – ved at skjermen løfter baksiden av maskinen når den åpnes og gir en liten helning til tastaturet og mer luftrom for kjølingen. Dette er likevel mer subtilt enn i tidligere versjoner, og du får ikke en like kraftig helning på tastaturet. Dette er trolig fordi skjermen skal kunne vippes helt bak og laptopen ligge flatt mot bordet.
Mens vi snakker om å løfte skjermen: Dette kan gjøres med én hånd uten problemer, og bunnen blir stående på bordet. Den initiale kraften som kreves for å starte åpningen er dessverre noe større enn ønsket, og jeg opplevde flere ganger at laptopen ble dyttet litt bakover før den begynte å åpne seg. Det krevdes noen forsøk å bli vant til, men var en irritasjon som veldig fort ble glemt.
Nesten perfekt
Tastaturet på denne maskinen er det samme som på Duo-versjonen av laptopen. Det betyr at for eksempel enter-tasten er kortere, og stjerne-/apostrof-tasten ligger der øverste delen av enter-tasten vanligvis er, under rettetasten. For meg, som regelmessig trykker på den øvre delen av entertasten, ble dette et svært irriterende problem å forholde seg til. Det er ikke mangel på plass på tastaturet, så her kunne de gjerne gått for en mer standard tastaturløsning.
Ellers er tastaturet komfortabelt å skrive på, og tastene er gode nok. Det er en helt OK motstand når jeg skriver, men med lite flexing i laptopen. I tillegg er det grei avstand mellom tastene, så man lett kjenner hvor fingrene ligger. Det er derfor skuffende at layouten på tastaturet trekker ned opplevelsen og gjør at jeg jevnlig mister fokus på skrivingen.
Kul styreflate, men ekstrafunksjonen faller flatt
Til forskjell fra Duo-modellen har denne Zenbooken fått plass til en ordentlig styreflate. Den har ikke dedikerte museknapper, men krever at hele flaten trykkes ned med én eller to fingre for å klikke, eller at én eller to fingre berører flaten, som når man trykker på noe på en smarttelefon. Styreflaten kan også justeres i instillingene på maskinen.
Flaten falt i god smak hos undertegnede. Selv om jeg gjerne foretrekker å bruke en datamus, var det flere ganger jeg ikke tenkte over at jeg ikke hadde pakket datamusen ut av sekken. Jeg hadde ingen tilfeller av uintensjonelle bevegelser eller klikk med musa mens jeg skrev med tastaturet. Det er også god respons på de forskjellige tre- og firefingersbevegelsene som er tilgjengelige. Disse kan også konfigureres etter eget ønske.
Museflaten kan også brukes som et numerisk tastatur, hvor de forskjellige tall-tastene lyser opp i flaten og kan klikkes på. Dette var en praktisk funksjonalitet de få gangene jeg skulle regne med tall i en kalkulator, for eksempel, men det var vanskelig å bli vant til. Men dersom du bruker numerisk tastatur til vanlig og savner den på en laptop, er dette kanskje noe for deg.
Funksjonen kunne likevel vært laget på en bedre måte. Det er ingen haptisk respons når de forskjellige tallene trykkes på, ei heller noen måte å kjenne forskjellen på de forskjellige tastene på flaten. På grunn av dette blir det en krevende oppgave å se opp og ned fra styreflaten og skjermen for å verifisere at jeg både trykker på rett sted og at tallet jeg ønsker, faktisk registreres. Jeg oppdaget aldri noen feil med funksjonen, men den kunne vært mer inituitiv.
Fargekalibrert OLED-skjerm
Skjermen til laptopen er et av høydepunktene på laptopen. Den er utstyrt med en vakker 14 tommers OLED-skjerm, med høy oppløsning og oppdateringsfrekvens. Skjermen er noe høyere enn en standard 16:9-skjerm, med et 16:10-format. Dette gir litt mer vertikal plass til for eksempel tekstlinjer eller excel-rader.
Oppløsningen er 2880x1800, som tilsvarer 2.8K. Det gir dobbelt så mange piksler som på en vanlig 1080p-skjerm. Med tanke på klarheten av bildet og hvor mye man kan få plass til på skjermen, er dette en god oppløsning. Skjermen er også fargegodkjent av fargereferanse-selskapet Pantone og kan dermed brukes til profesjonelt designarbeid, ifølge Asus.
Selv om denne modellen ikke har touch eller andre bonuser, er det likevel ikke noe jeg savner. Til mine bruksområder på hjemmekontoret eller kontorkontoret oppfyller denne kravene mine. Skjermen opplevdes som svært lyssterk, og vi målte den til 647 lux — som er svært høyt. Lysstyrken var derfor sjelden skrudd mer enn halvveis opp.
Underholdningsmaskin
En god skjerm er gledelig for alle som liker å se filmer eller serier på laptopen sin, og da er det heldig at maskinen også har svært god lyd. Både til musikk, underholdning og digitale møter har denne maskinen prestert godt. Det er en god klarhet i lydbildet, samtidig som denne kunne levere et meget høyt volum uten at kvaliteten ble dårligere. Denne trenger du ikke eksterne høyttalere til.
Det er bare å glemme laderen hjemme
Etter to uker i bruk både hjemme og på kontoret har jeg fremdeles ikke måttet lade denne laptopen utenom når den har vært koblet til lader og utstyr på jobb. Selv etter en kveld med aktiv bruk av laptopen med nettlesning og Netflix-titting hadde jeg fortsatt 40 prosent strøm da jeg kom tilbake på jobb dagen etter. Denne maskinen varer lenge.
Selv om jeg som regel både er i nærheten av en stikkontakt og har lader i sekken, er det ekstremt behagelig at jeg slipper å tenke på å måtte lade den. Igjen i kontrast til Duo-versjonen er dette en langt mer portabel laptop, med nesten tre ganger så lang batterivarighet — 9:49 mot 3:34.
Balansert ytelse
Denne laptopen leverte ytelse på nivå med sammenlignbare maskiner i våre tester. I normal bruk var det en god balanse mellom ytelse og kjølebehov. Jeg registrerte sjelden at maskinen ble for varm, ei heller at vifta ble for høylytt. Versjonen vår med i7-prosessor krevde mindre av kjølingen og batteriet sammenlignet med Duo-versjonen, og det er positivt for brukeropplevelsen, selv om dette går ut over noe ytelse.
Her er noen ytelsestester vi gjorde:
Konklusjon
Denne laptopen er ikke et gjennombrudd på noen fronter, men det virker det ikke som den forsøker å være, heller. Det er mange positiver å trekke fram, og noen negativer. Skjermen, høyttalerne og den generelle brukeropplevelsen var svært positiv. Enter-tasten på tastaturet er sikkert noe man blir vant til etter hvert, men for meg ble dette fort irriterende. Batteritiden og balansen mellom ytelse og kjølebehov gjorde dette til en veldig fleksibel, portabel laptop, som du kan bruke gjennom en hel dag selv om du har glemt laderen hjemme.
Likevel er det ikke noe ved laptopen som verken overrasker eller sprenger noen grenser. Det som ville vært avgjørende for meg om jeg skulle bestemt meg for å kjøpe denne selv, ville til slutt vært prisen – og prisen på sammenlignbare maskiner. Da den ikke er offentlig ennå, er det ikke godt å si hvordan det påvirker en eventuell anbefaling. Men denne modellen, eventuelt med lavere spesifikasjoner, er nok en maskin som kommer til å oppfylle de fleste krav for mange. Enten den skal brukes til underholdning, jobb, studier eller kreativt arbeid — uansett hvor du er.
| Vi likte | Vi likte ikke |
| Skjermen | Tastaturlayouten |
| Batteritiden | Micro-SD-leser istedenfor full størrelse |
| Høyttalerne | |
| Styreflaten |
