Fairphone er en av svært få smarttelefoner på markedet som er laget for at brukeren selv skal kunne kjøpe reservedeler og bytte ut defekte deler i telefonen.
Fairphone 4 er enn så lenge siste skudd på Fairphone-stammen.
Her er det resirkulering av materialer og lønn og arbeidsforhold i materialkjeden som står i høysetet, samt hvor lett mobilen er å reparere. I tillegg er den laget for å vare så lenge som mulig.
So far, so good, som det heter. Men er den GOD? Vi tok en titt.
Design og konstruksjon
Det første som slo meg da jeg åpnet esken med Fairphone 4, var hvor liten den var.
Esken, altså. Ikke telefonen.
Selve telefonen gir på mange måter det stikk motsatte inntrykket. Jeg trodde faktisk først at den kom med beskyttelsesdeksel ferdig installert, noe den altså ikke gjør.
For hva skal du vel med beskyttelsesdeksel når du enkelt bare kan pelle løs bakdekselet og eventuelt bytte det ut, lett som bare det?
Batteri, skjerm, og det aller meste annet kan du få kjøpt i løsvekt og bytte selv, og nettopp det er en sentral del av konseptet med Fairphone.
Grunnen til at selve esken den kommer i er relativt liten, er at det nesten ikke er noe i den, utenom telefonen. Det er kort og godt ingen ting som helst som følger med: Ingen lader, ingen kabel, ingen liten dings til å åpne telefonen med. Ingen verdens ting, bortsett fra en liten oppstartsguide, og en betydelig tykkere «helse og sikkerhet»-lefse. Sistnevnte er kanskje litt pussig, spesielt for en telefon som setter sin ære i å være så bærekraftig som mulig, men sannsynligvis er det noen juridiske hensyn som ligger bak. Papir er uansett ikke akkurat verdens vanskeligste materiale å resirkulere.
Rent bortsett fra at telefonen er litt «chunky», så ser Fairphone 4 mye ut som en hvilken som helst annen smarttelefon, bare litt større. Inntrykket er solid, og bakdekselet sitter godt, selv etter å ha blitt tatt av og på ganske mange ganger i løpet av testperioden. Bra!
Utstyr, funksjoner, praktisk bruk
Fairphone 4 har lite fancy funksjoner og kommer som nevnt helt uten ekstrautstyr. Dens store salgsargument er imidlertid ikke noe av dette, men at den er bærekraftig, rettferdig, og enkel å reparere. Sannsynligvis vil man også kunne oppgradere den helt selv, når moduler med bedre spesifikasjoner lanseres, slik det ble gjort med Fairphone 3 og 3+. Man kunne selv kjøpe de nødvendige modulene til å oppgradere fra 3 til 3+.
Fairphone 4 har totalt åtte ulike moduler man selv kan bytte ut. Bytter man alle åtte, vil det komme på cirka 3.000 kroner. Det kan kanskje ses på som dyrt – man får tross alt en forholdsvis OK telefon for den prisen alene – men samtidig er det også et stort pluss ved en telefon som dette. Fairphone har for øvrig også planer om en slags bruktmarked for slike moduler, men detaljene omkring dette har hittil uteblitt.
Fem års «vanlig» garanti, garanti for oppgradering til både Android 12 og 13, samt nesten-garanti for at den vil kunne oppgraderes helt til Android 15, er uansett temmelig imponerende, og ikke noe mange andre kan tilby. Ingen, faktisk.
Men når det er sagt, er det lite foruten rettferdighet og bærekraft å skrive hjem om. Fairphone 4 er på funksjonsfronten så midt på treet at den nesten er kjedelig, og opplevelsen er deretter.
Støtte for 5G trekker inntrykket vårt litt opp, mens manglende støtte for WiFi 6 trekker det litt ned igjen.
Det mest spennende med den er egentlig at man kan bytte ut batteriet (og en masse annet). Det er sjelden vare i en smartmobil i våre dager, og er egentlig noe som savnes. Ikke bare er det greit på farten, men det er også en fin måte å «fornye» en småslapp telefon på, etter et år eller tre.
Skjerm
Skjermkantene er ikke gigantiske, men de er der, og mer tydelig enn på en moderne toppmodell. De er tykkere på topp og bunnen enn på sidene, og skjermen har en liten «busslomme» i toppen der selfie-kameraet sitter. Skjønt, det er mer snakk om en «vespa-lomme», for den er ikke stor. Litt irriterende er den imidlertid, akkurat som de temmelig drøyt avrundede hjørnene som gir skjermen et litt «trangt» inntrykk her og der.
Skjermen er både skarp og lys, og innsynsvinkelen er det ikke noe å si på.
Oppdateringsfrekvensen på 60 Hz er strengt tatt i treigeste laget, men heller ikke katastrofalt eller ubrukelig på noe vis. Det hadde selvsagt smakt med en OLED-skjerm i stedet for en helt vanlig LCD, men heller ikke det er kritisk for brukergruppene som Fairphone er tiltenkt.
Kamera
Kameraet er nok dessverre telefonens største skuffelse.
Selv om både hovedkameraet og vidvinkelkameraet på papiret har 48 megapiksler, så benyttes i utgangspunktet disse pikslene samlet fire og fire, i det som kalles «pixelbinning» på utenlandsk. Kort og godt betyr det at man benytter fire pikselsensorer til hver piksel i det ferdige bildet. Det gir for eksempel mindre bildestøy, men også en betydelig lavere oppløsning, dvs. 12 megapiksler.
Man kan sette på «high pixel mode» og ta bilder i full oppløsning på 48 megapiksler, men det vil jeg absolutt ikke anbefale å gjøre. Bildene i 12 megapikslers oppløsning er nemlig OK, mens i full oppløsning er de ofte ... vel, ubrukelige. Bildene i «high pixel mode» ser OK ut på skjermen når man komponerer og tar bildet, men ser du dem i bildegalleriet etterpå, er de ofte grovt overeksponert. Selv når eksponeringen sitter sånn noenlunde, er lyse felt i bildet ofte fullstendig utbrent og detaljløse i «high pixel mode». Hold deg til normalmodusen, er min klare anbefaling.
Selfiekameraet er heller ikke topp, men greit nok. Detaljene glir litt mer sammen enn med hovedkameraet, men det er heller ikke unormalt for slike.
Det som derimot er unormalt, er at kamera-appen er småtreig og lugger litt. Det kan variere hvor lang tid det tar fra du trykker på «knappen» til bildet faktisk tas, men responsen er hver gang av det merkbart treige slaget.
Lading og batteri
Som nevnt er et batteri som kan byttes ut noe som trekker opp. I praksis kan dette ses på som en slags «15-sekunders hurtiglading» der eneste aber er at du må nødvendigvis slå av telefonen for å bruke den. Det blir ikke helt slik, siden du nødvendigvis må lade batteriet i telefonen i mangel av en ekstern lader, men i praksis er 300 kroner for å ha et ekstrabatteri i lomma eller bagen en billig og god fordel å ha.
Batteriet er forresten på 3905 mAh. Det er litt under gjennomsnittet, men duger fint. Selve telefonen er ikke så veldig glupsk at det gjør noe, uansett. Hvor lenge batteriet varer kommer selvsagt an på innstillinger og bruksmønster, men for normalt bruk bør det holde hele dagen og vel så det.
Skulle du trenge det, støtter også Fairphone 4 hurtiglading. En 30-watts USB-C-lader skal ifølge produsenten gi telefonen opptil 50 prosent lading på 30 minutter. Vår testtelefon gikk imidlertid bare opp fra 25 til 57 prosent på 30 minutter med en lader som skal være mer enn kraftig nok. På det punktet annonserte telefonen at den hadde 33 minutter igjen til 100 prosent.
Har du ikke en lader fra før, selger Fairphone en passende lader og kabel som ekstrautstyr.
Trådløs lading er dessverre ikke støttet av Fairphone 4.
Ytelse
Fairphone 4 tok glatt imot det meste av det vi utsatte den for, og med unntak av kamera-appen var det lite lugging eller hakking å spore, selv med en skjerm full av elementer som måtte rendres i en fei.
Likevel, ytelsestestene taler sin klare tale, og i 3D-testene våre legger Fairphone 4 6/128 seg omtrent på nivå som for eksempel Samsung A42 og A52, telefoner som koster omtrent det halve.
Ser vi på Geekbench 5-resultatene, er det blant andre OnePlus Nord det er naturlig å sammenligne med. Heller ikke denne er langt unna halve prisen av Fairphone 4, og er minst like god.
Konklusjon
Ser vi på hva man må ut med for en Fairphone 4 6/128, og hva annet man kan få for omtrent de samme pengene, tegner det seg et ganske klart bilde. Telefoner som Samsung Galaxy S20 og S21 5G 128 eller OnePlus 8 Pro 128 er alle svært mye bedre telefoner enn Fairphone 4, til omtrent samme pris, i alle fall dersom man kun ser på produktkvalitet for antall kroner.
Men så er ikke Fairphone laget for å konkurrere på den måten heller.
Fairphone 4 er laget for å gi både en helt grei telefon og en ditto samvittighet, og det er det ikke mange andre som kan tilby.
Og samvittighet koster, enten det er overfor miljøet eller underbetalte arbeidere i Asia, eller noe annet.
Hvor mye penger samvittigheten din er verdt, må du avgjøre selv, men faktum er at det Fairphone 4 tilbyr, er den mest bærekraftige, den mest rettferdige, og den mest reparasjonsvennlige telefonen som kan anskaffes for penger.
Men kanskje litt FOR mye penger?
Telefonen kan være både rettferdig og bærekraftig i design og konstruksjon, men hvis ytelsen er midt på treet, hvor ofte vil den da ende opp med å bli byttet ut uansett – selv om produsenten lover garanti og oppdatering av operativsystemet i fem år fremover?
| Vi likte | Vi likte ikke |
| – Lett å reparere/oppgradere selv. | – Kameraet er for dårlig. |
| – Batteri som enkelt kan byttes ut. | – Telefonen er litt for stor. |
| – Mest mulig bærekraftig og rettferdig. | – Mangler hodetelefon-utgang. |
| – Relativt solid bygget. | – En god del dyrere enn andre telefoner med tilsvarende ytelse. |
| – Fem år med garanti og oppdateringer. | – Mangler støtte for WiFi 6 og tråløs lading. |
Prisguiden.no er en kommersiell partner av Digi.no. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon. Du kan lese mer om Prisguiden her »
