Vil du knipe igjen lommeboka når du skal anskaffe ny mobil er det i praksis to strategier.
Du kan kjøpe en helt ny mobil, gjerne en toppmodell, som har vært på markedet en stund. Når den nye skinnende modellen er i handelen, er det ikke mulig å få «top dollar» for den forrige utgaven. Men her er jo produksjonslinjene godt avskrevet, så det er mye å hente for produsentene ved å fortsette å pumpe dem ut i markedet til redusert pris.
Den andre måten å skaffe seg en ny mobil er å kjøpe noe som er under toppen. Her finnes det et rikt utvalg av modeller, men det er vanligvis ikke de som får omtale og oppmerksomhet. Men noen av disse har riktig gode spesifikasjoner.
Vi har sett på et par nyheter. En ny modell fra lanseringsmaskinen Motorola; One Hyper, og en fra Huawei; Nova 5T. Den siste har gått klar av det amerikanske forbudet mot å selge Google sine apper. Novaen er blant de siste som ble godkjent før forbudet trådte i kraft og den vil få tilgang til dem så lenge den lever.
Begge telefonene ligger rundt 4000 kroner. Altså rundt 1/3 av det vi må regne med å betale om vi skal ha siste skrik fra de store som snart slipper nye toppmodeller.
Her er en gjennomgang av de to telefonene.
Klikk her hvis du vil hoppe rett til omtalen av Huawei Nova 5T »
Motorola One Hyper
Motorola One Hyper
Maskinvare: Qualcomm Snapdragon 675, 4 GB RAM. Adreno 612 GPU.
Lagringsplass: 128 GB. MicroSDXC-lagringskortplass.
Operativsystem: Android 10.0
Teknologi: 802.11a/b/g/n/ac dual-band. Bluetooth 5.0. GPS, Glonass, Galileo, BDS. NFC. USB 2.0 Type-C.
Kameraer bak: 64 MP, f/1,9, både laser og fasefokus, pikselstørrelse 0,8 µm, og 8 MP, f/2,2, ultravidvinkel, fasefokus, pikselstørrelse 1,12µm
Frontkamera: Motorisert skjult 32 MP f/2.0, pikselstørrelse 0.8µm
Batteri: 4 Ah. 27 watt ladeeffekt
Størrelse: 161,8 x 76,6 x 8,9 mm
Vekt: 210 gram
Pris: 3990 kroner inkl. mva.
One Hyper er en ny vri fra Motorola. På mange måter er den bygget på et velkjent konsept, men den har en skjerm helt uten åpning for selfiekamera. I stedet har de hoppet på det samme toget som Oneplus og laget et 32 megapiksel-kamera som popper opp over kanten når du skal ta et bilde. Smart, selv om det innebærer en del mekanikk i kameraet – og alt slikt kan gå i stykker. Vi tror heller ikke at et lite hull i skjermen er det som plager brukerne.
Design
Det er altså ikke stort annet enn skjerm på forsiden av denne telefonen, med unntak av en tynn sort ramme. Dette er en telefon med både ramme og bakside i plast, men den har den samme blanke metallaktige overflaten som Huaweien, som kan skilte med metall og glass. Vi synes ikke plast er noen ulempe så lenge det ser bra ut. En ting mindre som kan knuses. Dessuten følger det med et deksel i klar plast som gjør telefonen enda mer solid.
På baksiden finner vi også fingeravtrykkleseren. Etter å ha testet alle mulige plasseringer av slike, inklusive i skjermen, har vi konkludert med at dette er en plassering som passer veldig godt og som er lett å nå med fingrene. Leseren er også svært rask.
Nesten ren Android
I stedet for å bruke masse ressurser på å bygge et eget grensesnitt, benytter Motorola i likhet med OnePlus Googles nesten rene Android-grensesnitt. Det er ingen ulempe, for Google har gjennom årene bygget et solid utseende på sakene sine. Dessuten blir det mye mindre jobb når det kommer nye versjoner av Android. Samsung og et par andre kan saktens koste på seg jobben, men små aktører som Nokia, OnePlus og Motorola gjør klokt i å holde seg tett inntil moderskipet.
Svært batteri
Motorola har vært generøse med batteri før, og Hyper er ikke noe unntak. 4 Ah (ampere-timer) er solid, og helt på høyde med mange toppmodeller. Det følger også med en lader som fyller opp batteriet rimelig raskt. 27 watt er ikke så galt. Den fyller opp et tomt batteri på litt over en time.
Det telefonen ikke har, og det forventes heller ikke i denne prisklassen, er trådløs lading.
Kamera
Kameraene på begge telefonene stikker ut på baksiden. I to trinn faktisk. Det er ingen ulempe i praksis, men det gir kameradesignerne en enklere jobb fordi det tillater større avstand mellom linsene og sensoren.
En ting som sikkert mange setter pris på, et at denne telefonen har en 3,5 mm analog lydport. Det er tross alt et enormt antall kostbare hodetelefoner som er lettere å bruke uten overganger.
Prosessorene på telefoner i denne prisklassen er sjelden de som sitter i toppmodellene. Her finner vi rimeligere utgaver, men likevel kapable til å trekke rundt det som trengs. De aller fleste oppgaver går i praksis like fort på disse, men på en del krevende spill vil man merke litt forskjell.
Med et 64 MP hovedkamera skulle man tro at her var det duket for virkelig høyoppløselige bilder. Men nei. Her benyttes såkalt quadpixel-teknologi som kombinerer fire og fire subpiksler til én. Det betyr at vi i praksis har et 16 MP kamera, men som kan fange inn mer informasjon for å optimalisere hvert av pikslene.
Det andre kameraet har 8 MP og er et vidvinkelkamera. Det dekker et felt på 118 grader, som er ganske bra i denne klassen.
Laserbasert fokus er til god hjelp for å få bildene skarpe kjapt.
Vi er godt fornøyd med kameraene. Bildene blir skarpe og fargene gode. Stort sett er det lite å klage på, selv om vi gjerne skulle sett et 2X, eller 3X kamera også. Med 64 MP å boltre seg med burde i det minste være mer enn nok å zoome med optisk. Men heller ikke her slipper quadpixelteknologien taket. Så det blir med 1X.
Mange kameraer har nå fått nattmodus etter modell av Huawei som var først med dette. Nemlig å ta masse bilder og sette den sammen til et for å øke lysstyrken. Det har ikke Motorola klart å få til ennå. Telefonen prøver, men det blir temmelig støyete bilder i mørket.
Ytelse
Dette er ikke en telefon som kan hamle opp med toppmodellene i ytelse, men den er mer enn god nok. Jaget på ytelse er nesten irrelevant for vanlige brukere. Telefonen bli ikke merkbart raskere av den grunn, og det er få apper som klarer å utnytte all kraften.
Hyper har en Qualcomm Snapdragon 675 med åtte kjerner. Den er mye billigere enn toppmodellene, og er bygget med en 11 nanometer prosess. Prosessoren får hjelp av 4 GB RAM og er utstyrt med 128 GB lagringsminne. Her er det også plass til et microSDXC-kort.
Telefonen selges med Android 10 på plass, som de aller fleste utenom Apple-universet i dag. Den har også Bluetooth 5, men ikke WiFi 6. Her stopper den på utgave 4, som ikke burde være til bekymring.
Et annet alternativ fra Motorola; One Zoom
Det gikk ikke mange måneder fra Motorola lanserte One Zoom, til de nå har kommet med One Hyper. I utgangspunktet er Zoom en dyrere telefon, men alle litt eldre nyheter synker i pris og du kan finne Zoom billigere enn Hyper. Zoom har et litt mindre hovedkamera på «bare» 48 MP, men den har et 8 MP telekamera i tillegg og et 16 MP vidvinkelkamera. I tillegg har den et 5 MP dybdekamera og doble totone-blitser. Bedre utstyrt på kamerasiden altså, men den har en ørliten dråpe i skjermen til selfiekameraet. Ikke hel flate der altså, selv om vi ikke synes det gjør noe.
Zoom kan også skilte med OLED-skjerm der både Hyper og Nova har LED. Batteriet er det samme på 4 Ah, men dette er en metalltelefon med glassbakside.
Den kan heller ikke lade like fort som Hyper. 15 watt er greit nok, men Hyper lader med 27 watt. I Europa. I USA selges den med imponerende 45 watt hurtiglading. Hvorfor europeere avspises med 18 watt «for lite» er ikke godt å si.
Før vi konkluderer og gir karakter, skal vi også kikke på en konkurrent – Huawei Nova 5T.
Huawei Nova 5T
Nova 5T er en litt mindre og lettere mobil og 10 prosent dyrere. Den har litt mindre skjerm på 2,26 tommer, mot 6,5 tommer på Motorola One Hyper. I skjermen er det et lite hull til frontkameraet. Nova er 36 gram lettere enn Hyper. Likevel har den temmelig gode spesifikasjoner.
Som på Motorola er det ingen OLED-skjerm, men en helt grei og lyssterk LCD-skjerm med IPS-panel.
Design
Dette er en metalltelefon med glass på baksiden. Pent, men knuselig. Folk som kjøper telefoner i denne prisklassen er kanskje mer på utkikk etter det som er praktisk, og glassbakside er stilig og upraktisk.
Vil du vise fram telefonen i all sin prakt kan du ikke ha deksel. Men det gjelder jo toppmodellene også, og her er det mye dyrere å anskaffe det aller stiligste. Eneste løsning er å ha deksel, men da er designen blåst.
Mange toppmodeller har nå fingeravtrykkleseren i skjermen. Nova har gjort det samme som Sony gjorde for mange år siden. De har lagt leseren på siden sammen med startknappen. En god plassering synes vi, for den passer perfekt til tommelen. Om du er høyrehendt altså. Det blir håndbytte på de venstrehendte og det er ikke like praktisk.
Kamera
På papiret har Nova et kamera med lavere oppløsning enn Hyper. Det er på 48 mot 64 MP, men her er det faktisk mulig å ta bilder i full oppløsning og ikke bare bruke alle til quadpixel-teknologi.
Men, ikke alt er fryd og gammen likevel. Når vi analyserer bildene som er tatt i full oppløsning ser vi at kameraet gjør en del bildebehandling som myker opp overgangene og at i praksis er det minimal forskjell mellom 48 og 12 MP.
I tillegg til hovedkameraet finner vi et 16 MP ultravidvinkel-kamera og et 2 MP-kamera spesielt for makrobilder. Her er det også blitt plass til et 2 MP dybdekamera. Meget godt utstyrt på kamerasiden altså, men vi skulle selvfølgelig gjerne sett Huaweis 3X zoom også. Det hadde vært mer nyttig enn makrokameraet.
Nattmodusen til Nova er bra. Tar du bilder om natten «fremkalles» de om du holder telefonen stødig i løpet av noen sekunder, og resultatet slutter ikke å forbløffe. Der bilde fra Motorolas Hyper drukner i støy og mørke, klarer Nova å produsere skarpe og lyse bilder fra det dype mørket. Imponerende, men det er ikke noe Huawei har enerett på lenger. Alle toppmodellene har skjønt hvordan dette gjøres nå og kan by på like imponerende funksjonalitet.
Ytelse
Huawei har utstyrt Nova med sin nest siste prosessor, Kirin 980, og det er heftige saker. Den har en del høyere klokkefrekvens og er bygget i en 7 nanometer prosess. De åtte raske kjernene gjør at det går unna. Ikke minst for at den får assistanse av hele 6 GB RAM. Den klarer seg godt i ytelsestestene selv målt mot toppmodellene, og det er ikke så rart. Det er ikke så stor forskjell på Kirin 980 og nye Kirin 990 som det amerikanske forbudet hindrer oss i å få i nye Mate 30 i Europa, for ikke å snakke om det nye «sukkertøyet» P40, som ikke er så langt unna.
Et lite stikk i gleden er at selv om Nova også har 128 GB lagringsminne er det ikke plass til et minnespor som kunne ha utvidet plassen mer til de som vil ha med seg mest mulig bilder og video.
Når vi først skal peke på mangler kan vi nevne at det ikke er noen 3,5 mm lydport heller.
Huawei har ofte hatt ledelsen på hurtiglading, men Nova lader med 22,5 watt, litt mindre enn Hyper.
Nova selges med Android 9, men Huawei har lovet en oppgradering til 10.
Du finner ytelsestestene for Nova under testen av Motorola One Hyper – lenger opp i artikkelen.
Konklusjon
Av de to rimelige telefonene vi har sett på her, må vi først si at vi er imponert. Dette er telefoner de aller fleste klarer seg med. Likevel er det noen forskjeller på dem.
Motorola One Hyper er en litt større og tyngre telefon bygget i plast. Det er like mye en fordel som en ulempe. Utseendemessig er det vanskelig å se det, men det er mindre å knuse.
Hovedkameraet på Hyper er utmerket, men ikke spesielt bedre enn det Huawei kan varte opp med i Nova 5T, på tross av flere piksler som jobber i grupper på fire. På nattfoto derimot er det enorm forskjell. Her leder Nova 5T stort. Hyper prøver så godt den kan, men denne programvaren har ikke Motorola taket på ennå.
Vil du ha en liten og lett telefon, med den beste ytelsen, er Huawei Nova 5T den beste. Vi du ha en robust en, med det største batterier og analog lydport er Motorola One Hyper den du bør velge. Da kan du også utvide minnet over 128 GB.
Ingen av skjermene kommer opp mot toppmodellene som har fenomenale OLED-skjermer, men de er svært kapable begge to. Novaen er litt mer lyssterk enn Hyper, men bare litt.
