FORBRUKERTEKNOLOGI

Test: Logitech G Pro Wireless + G Powerplay

Sammen er de dynamitt: Med denne matten trenger du «aldri» å lade musen

En spillmus trenger ikke være glorete for å være god, og du trenger ikke spille for å ha nytte av den. Bare synd med programvaren.

De er gode hver for seg, men sammen er de nesten uslåelige.
De er gode hver for seg, men sammen er de nesten uslåelige. Foto: Are Thunes Samsonsen
8. mai 2022 - 05:00

Logitech G Pro Wireless er en flere år gammel spillmus. Den ble lansert i 2018, så hvorfor kjøre en test av den nå, hører vi deg spørre?

Vel, svaret er egentlig enkelt: Fordi den ennå kan være et svært bra produkt, også for de av oss som ikke spiller.

Spesielt sammen med den trådløse ladeplaten, for hvem har vel ikke ønsket seg en trådløs mus som du «aldri» trenger å lade?

Faktum er at det er mange som trenger en rask og presis mus som ligger godt i hånden og er komfortabel i bruk - ikke bare spillere. Men mange lar seg «skremme» av produkter som markedsføres for spillere og ser helt bort fra dem. Glorete RGB-lys og design som minner om 80-tallets plastleker er ikke for alle – men så er det ikke alle produkter som er slik heller, selv om de er markedsført som «for spillere».

Vis mer

Gode eksempler på dette kan være Elgato StreamDeck og hodetelefonene Steelseries Arctis 7+, som vi tidligere har testet og sett nærmere på.

Musen

Vis mer

Selve musen er liten og lett – bare 80 gram –  og ligger godt i neven. Den er symmetrisk, og med en justering av knapper og oppsett vil den fungere like godt for venstrehendte som høyrehendte.

Skrollehjul og knapper er presise og har akkurat passe motstand og klikkelyd. Kort og godt fremdeles noe av det beste som er å få av sorten.

  <i>Foto:  Are Thunes Samsonsen</i>
  Foto:  Are Thunes Samsonsen

På undersiden finner vi en av-/på-bryter, samt knapp for å justere sensoroppløsningen i forhåndsdefinerte trinn. Dette fungerer utmerket i praksis, da man ikke så lett kommer borti knappene. De fleste har ikke behov for å justere sensoroppløsningen uten å løfte musen fra underlaget, selv om noen spillere kanskje sverger til det.

Knapp for sensoroppløsning til venstre, av-/på-knapp til høyre, og i midten finnes en oppbevaringsplass til musens dongel. <i>Foto:  Are Thunes Samsonsen</i>
Knapp for sensoroppløsning til venstre, av-/på-knapp til høyre, og i midten finnes en oppbevaringsplass til musens dongel. Foto:  Are Thunes Samsonsen

Under sitter det også et lite, rundt lokk som dekker en plass for oppbevaring av USB-dongelen. Med ladeplaten følger det med et slikt lokk som har det som trengs for indusering av strøm, og alt man trenger å gjøre for å klargjøre musen for bruk med ladeplaten, er å bytte ut lokket. Det henger godt fast ved hjelp av et par magneter og kan ikke plasseres feil. Det veier bare 2-3 gram mer enn standardlokket som følger med musen.

Som den leveres har musen to sideknapper på venstre side. Den har også to knapper på høyre side, men de er i utgangspunktet dekket av plastbiter og ikke aktive. Man kan imidlertid aktivere dem og bytte ut plastbitene med medfølgende knapper. Eller man kan bytte ut knappene på venstresiden med plastbiter, om man ønsker det.

På fronten finner man en mikro-USB-kontakt med «vinger» av plast på hver side. Dette er en løsning Logitech bruker på mye rart og som stabiliserer ledingen slik at den ikke så lett får en knekk akkurat i overgangen til pluggen. Det fungerer greit og er ikke til hinder for at man kan bruke en helt vanlig kabel i stedet, om man har behov for det.

Og apropos USB, så er det her vi ser alderen til musen tydeligst: Hadde den vært ny av året, hadde det mest sannsynlig vært en USB-C-kontakt her. Vi ønsker oss det i oppfølgeren, når/hvis den kommer.

Merk dessuten at musen ikke støtter Bluetooth, så glemmer du å ta med USB-dongelen når du drar på langtur, er løpet kjørt.

Ladeplaten

USB-C ønsker vi oss også i ladeplaten, men årsaken til at det er mikro-USB også i denne, er nok samme som for musen, det vil si produktets alder.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Da euroen kom til Trondheim
Da euroen kom til Trondheim

Elektronikkboksen i det ene hjørnet av ladeplaten måler omtrent 13 x 3,5 cm og er rundt centimeteren i høyden. Den kobles til PC-en med en identisk USB-kabel som den som følger med musen, men det eneste den brukes til, er strøm og koordinering av lyseffekten i logoen. Musens signaler går uansett trådløst til dongelen.

Selve ladeplaten måler rundt 28 x 34 cm og lader over hele arealet, noe ikke alle konkurrentene gjør. Den aktive ladeplaten er omtrent 2 mm tykk, og det er også hver av de to medfølgende musemattene som skal/kan legges oppå. En er av matt og glatt plast, den andre er av den velkjente utførelsen i stoff, men det er ikke slik at disse nødvendigvis MÅ brukes. Det funker også fint å legge din egen musematte (eller deskpad, for den saks skyld) oppå ladeplaten.

Alt i alt er ladeplaten et utmerket produkt, men vi skulle ønske boksen dens hadde en USB-hub innebygget. Det hadde for eksempel vært praktisk å kunne koble musens USB-dongel inn i den, slik at disse to produktene sammen kun bruker én enkelt USB-port i selve PC-en. En ekstra USB-port hadde også vært fint til for eksempel lading av mobiltelefoner eller lignende.

Både mus og ladeplate er svært gode, men Logitech har tabbet seg ut på programvaren. <i>Foto:  Are Thunes Samsonsen</i>
Både mus og ladeplate er svært gode, men Logitech har tabbet seg ut på programvaren. Foto:  Are Thunes Samsonsen

Håret i suppa

Vi snakker selvsagt her om programvaren. Logitech har drevet med mus og lignende produkter i mange, mange år og har generelt hatt godt rykte for sine produkter omtrent like lenge. Unntaket er programvaren, og det er det en grunn til:

Den er masete, irriterende og fungerer ikke etter hensikten.

Det er gjennom programvaren man skal kunne foreta de små justeringene, som å fininnstille musens sensoroppløsning, koordinere lyssettingen på mus og ladeplate og så videre. Det er bare det at det ikke funker særlig bra.

For eksempel koblet vi musen til PC-en før vi koblet til ladeplaten, noe som førte til at programvaren tror at vi har to mus tilkoblet, men at den bare klarer å få kontakt med den ene. Logitechs programvare klarer ikke å se at det er samme fysiske mus, og uansett hva vi gjør, klarer vi heller ikke å fjerne den inaktive musen manuelt.

  <i>Foto:  Are Thunes Samsonsen</i>
  Foto:  Are Thunes Samsonsen

I tillegg maser programvaren ofte om irrelevante oppdateringer og krever ofte unødvendige omstarter. Den insisterer også på å fortelle om oppdateringer og nyheter som vi strengt tatt gir blanke i.

I ett tilfelle sørget også en oppdatering for at flere DLL-filer i Windows 10 ble korrupte og måtte feilsøkes og manuelt erstattes, noe som ble et flere timer langt mareritt som også involverte en og annen dårlig timet blåskjerm.

Vår soleklare anbefaling er at du bør holde deg langt unna Logitechs programvare, med mindre du absolutt MÅ ha de tingene den tilbyr:

  • Koordinering av lysoppsett (fungerer av og til)
  • Omprogramering av knapper og fininnstilling av sensoroppløsningsknapp
  • Profiler for spesifikke spill (er dette nødvendig for noen, overhodet?)

Det beste med programvaren er at du ikke er absolutt nødt til å bruke den. Musens kjernefunksjoner er heldigvis fullt ut tilgjengelige uten.

Når alt kommer til alt

Det er kort og godt helt herlig å slippe å tenke på å lade en trådløs mus – spesielt når musen i seg selv er så bra som denne!

Å bare gå fra den ved arbeidsdagens slutt uten å måtte bekymre seg for om den har strøm eller ikke dagen etter, og det uten å måtte plassere den nøye på dertil egnet ladeplass, er en opplevelse som det blir hardt å gi slipp på.

Fysisk er nemlig dette noe av det beste som er å få av sorten.

Kombinasjonen av disse to produktene er vanskelig å slå, selv om de begge trekker litt på årene.  Ja, det er dyre greier, og programvaren suger lut, men jøje meg som dette vil bli savnet når vi må levere tilbake testeksemplarene.

Anbefaler vi kjøp? Tja, jo, vi gjør jo helt klart det, men bare dersom det faktisk er verdt pengene for deg. Selv på tilbud kommer dette opp i drøyt 1800 kroner, tidvis mer, og det er ikke alle forunt å ha et budsjett som tillater å bruke slike summer på mus og musematte.

Alternativer er det dessuten tynt med. Det finnes selvsagt enkelte andre løsninger som tilbyr trådløs lading av mus, men de har generelt ikke helt de samme mulighetene.

Corsairs MM1000 har for eksempel USB-huben vi etterlyser og støtter Qi-lading i tillegg – men kun på en spesifikk plass på musematten, ikke over det hele. Det samme gjelder Huaweis løsning.

Vi likte Vi likte ikke
- Kan brukes like fint av både høyre- og venstrehendte. - Høy pris for mus og ladeplate til sammen, tilbud til tross.
- Lang batteritid, selv uten ladeplaten. - Mangler USB-hub i ladeplaten.
- Svært presis og behagelig i bruk. - Mikro-USB i stedet for USB-C.
- Trenger «aldri» lading når du bruker den sammen med ladeplaten. - Masete og dårlig programvare.
- Egen, liten lagringsplass til dongelen. - Mangler Bluetooth-støtte.
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
Tekjobb-Indeksen 2024!
Les mer
Tekjobb-Indeksen 2024!
Tekjobb
Få annonsen din her og nå frem til de beste kandidatene
Lag en bedriftsprofil
En tjeneste fra