Test: Mac Studio og Apple Studio Display

Gjennom hele sommeren har vi hatt en Mac Studio og en Apple Studio Display på lån fra Apple. Teller man med tastatur og styreplate, kommer prisen på systemet på over 100.000 kroner.

Hvordan er det å bruke? Her er vår opplevelse etter to måneder med den kraftigste Mac-maskinen med Apples egne databrikker. Testen blir skrevet med utgangspunkt i at man har både skjermen og maskinen. Vi vil gi en sluttvurdering individuelt til maskinen og skjermen, da disse helt fint kan kjøpes hver for seg.

Minimalistisk design

Apple vet hva de driver med når det kommer til design. Både maskinen og skjermen er pent utformet i aluminium og ser stilrene ut på pulten. Skal man være litt pirkete, noe jeg mener man bør være når produktene har den prisen de har, hadde det vært fint om kantene på skjermen var noe smalere. Det hadde de fint klart selv med det innebyggede webkameraet.

Skjermen har tre USB-C-porter med støtte for 10 Gbps og én Thunderbolt 3-port med støtte for 96-watt lading, den siste blir brukt for å koble sammen med en datamaskin. Strømledningen er permanent koblet på, noe som er upraktisk når man må flytte på skjermen, men ellers har det ikke vært noen stor plage. Apple burde likevel kunne lage en strømkabel som passer til deres design og kan tas ut av brukeren. Kabelen er helt klart mulig å ta ut og plugge inn igjen, men det er ikke meningen at man skal gjøre det. Dette er noe den kanadiske youtuberen Linus Sebastian gjorde på sin podkast Wan Show.

En annen ting som hadde vært praktisk, er om av/på-knappen på maskinen var litt mer tilgjengelig plassert enn bakerst på venstre hjørne. Det er mulig å føle seg frem til knappen, men det hadde vært mye mer praktisk om den hadde vært visuelt synlig, for eksempel ved siden av LED-lyset som viser at maskinen er på. Skjermen har i motsetning til maskinen ingen knapper. Alt gjøres i programvaren på Mac'en. Det betyr at hvis du skal koble en Windows-maskin til skjermen, kreves det en Mac for å justere lysstyrke.

Det beste matte belegget

Når det gjelder skjermens kvalitet, er det lite å klage på. Målgruppen er personer som trenger en fargenøyaktig skjerm, det være seg fotografer, videografer, designere eller folk i andre kreative yrker. Apple skriver at skjermen støtter P3-fargespekteret, som er et bredere fargespekter enn SRGB, som de fleste er vant til. Vi testet skjermen med en skjermkalibrator som viste at kalibreringen ut av boksen er bra nok for de aller fleste. Våre resultater viste også at skjermen dekker 99 prosent av P3-fargespekteret, noe som er helt innenfor det vi forventer.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Da euroen kom til Trondheim

For dem som jobber med trykk og trenger AdobeRGB sitt fargespekter, dekker skjermen 88 prosent. Det hadde vært fint om skjermen også hadde dekket hele AdobeRGB-spekteret, men Apple markedsfører kun P3 i sitt materiell, så at de dekker Adobe så bra, er ikke noe negativt og vil kun påvirke dem som jobber mye med trykksaker. Apples Pro XDR-skjerm dekker ifølge PC-Mags tester 96,7 prosent. Så Apple har, dog mye dyrere, et produkt som dekker dem som trenger bedre print-nøyaktighet, selv om Studio Display ikke er så dårlig at det ikke kan brukes til det samme. For de fleste vil skjermen med andre ord dekke alle behov

Skjermen vi har testet, er behandlet med Apples nanotekstur. Det er en ekstrakostnad på 3500 kroner når man kjøper skjermen rett fra Apple. Har man bestemt seg for å kjøpe en så dyr skjerm som Studio Display, er det en selvfølge å velge den. Det er den beste matte behandlingen jeg har sett på noen skjerm noensinne, og den alene gjør at dette er en skjerm jeg mener har en plass i markedet. Mange matte belegg gjør at skjermen oppleves mørk og litt uklar. Apples nanotekstur gjør derimot at skjermen oppleves som en blank skjerm, men uten reflekser. Nøyaktig det man ser etter i en matt skjerm.

Litt for kraftig for de fleste

Jeg har, som nevnt i introduksjonen, brukt denne kombinasjonen i hele sommer. Hovedsakelig til skriving og bildebehandling, men også noe video- og lydredigering. I hele testperioden har jeg kun utnyttet maskinen maks på en av våre egne ytelsestester. Ellers har alt annet gått som en drøm. Videoeksportering av to reportasjevideoer på rett under minuttet hver, hvorav begge ble eksportert ut i fullHD og filmet i 4k-oppløsning, tok sekunder. Det var ingenting på vente på, akkurat som man forventer av en maskin på dette nivået. Jeg har også snakket med en utvikler som er overbegeistret over hvor rask Apples brikkesett er når det kommer til maskinlæringseksporteringer.  

 I ytelsestestene har vi lite å sammenligne med, vi tester stort sett bærbare maskiner og har dermed et ikke helt rettferdig sammenligningsgrunnlag. Vi kjørte vår egen råfil-ytelsestest på en kollegas hjemmebygde PC, der måtte Apple se seg slått med ett minutt. Her må man likevel understreke at Adobe ennå ikke har laget en DNG-konverterer for de nye prosessorene til Apple, dermed brukte Mac Studio også maskinkraft på å virtualisere en intel-prosessor slik at programmet skulle fungere.  

 Jeg har gjennom testperioden blitt mer og mer glad i denne maskinen. Den er unødvendig kraftig for de fleste, men jeg har aldri hatt noen problemer med den. Maskinen starter opp raskt, har null problemer med å kjøre noe og er en drøm å bruke hver dag. Apple har tatt seg sammen og skjønt at minnekort-porten må være på fremsiden av maskinen. Det har vært fantastisk å ikke trenge å bøye seg rundt inn i ledningskaoset hver gang jeg skal koble til et minnekort eller plugge inn en USB-C kabel. Det er ting som Apple burde hatt på plass for lenge siden.

Totalinntrykket ved daglig bruk er at dette er en maskin som ikke holder igjen på noe. Det man imidlertid må gjøre, er å bestemme seg med en gang for hva man skal ha. Maskinen er ikke mulig å oppgradere for brukeren. På grunn av Apples eget brikkesett er alt loddet på hovedkortet. SSD-ene ser tilsynelatende ut som vanlige disker, men de er låst slik at du ikke kan bytte dem, selv hvis du bryter Apples forseglinger og skrur opp maskinen. Det hadde vært fint om man i det minste kunne oppgradert lagring selv. Skal man ha mer lagringsplass, er ekstern lagring dessverre det eneste alternativet.  

 Mye penger, mye maskin

Vi pleier vanligvis ikke legge mye vekt på pris i testene våre, da dette er noe som ofte endrer seg. Vi kan likevel ikke se bort fra den enorme prislappen Apple har på både Mac Studio og Apple Studio Display. Skjermen, med nanoteksturen og et helt enkelt stativ som kun lar deg vippe skjermen, ikke heve og senke, koster deg 22.490 kroner. Du kan også velge å få VESA-montering til samme pris. Skal du ha hev senk-stativet, koster det 5000 kroner ekstra. 

Byggkvaliteten til Apple Studio Display er mye bedre enn noen annen skjerm jeg har testet. Skjermen er laget i aluminium og glass, noe som er betydelig dyrere enn konkurrentene, som lager tilsvarende skjermer i plast. Skjermprodusenter som Eizo, godt kjent for å være blant de beste til bildebehandling, leverer skjermer i tilsvarende prisklasse, der du kan få fargegjengivelse rundt 98 prosent på både AdobeRGB og P3 i samme pakka. Der følger det også gjerne med en kalkulator, noe som regelmessig bør brukes sammen med en slik skjerm for å holde skjermen nøyaktig.

Benq har også skjermer til under halve prisen som er laget for Mac – med like god fargetegning som Apple har i sin skjerm. Du kan fint kjøpe en billigere skjerm enn Apples, få bilde og slenge på et webkamera. Det ser kanskje ikke like rent ut, men det er mye mer fornuftig.

Dette er nok den mest elegante og kraftigste pakken jeg noensinne har testet, men jeg tror det kun er et fåtall personer som har behov for en så kraftig maskin som Mac Studio. De fleste vil nok ikke trenge mer kraft enn det M1-prosessoren i en Mac Mini gir.

Skal man drive med større videoproduksjoner og selskapet er avhengig av Apple-programvare, vil dette kanskje være en maskin å tenke på. Driver man med så store maskinlæringsalgoritmer på egen maskin at man trenger en superkraftig arbeidsstasjon, ja, da kan også Mac Studio være et alternativ. Det er riktignok så mange faktorer som må til for at denne maskinen skal passe inn i din hverdag, at da er ikke pris lenger et spørsmål.

Apple har laget en knallgod datamaskin ikke så mange har bruk for. Vurderer du å kjøpe Mac Studio for å ha hjemme, da hadde jeg vurdert å kjøpe enten den billigste Studio-maskinen eller en av de kraftigste MacBook Pro-maskinene i stedet. Vurderer du å kjøpe den til kontoret, må du ha behovene på plass. 

Skjermen er litt tosidig. Jeg har aldri sett en så klar og god matt skjerm. Studio-skjermen er den «billigste» måten å kjøpe en skjerm med nanotekstur på. Samtidig er alternativene mange. Jeg kommer likevel til å savne skjermen, fordi pakka er god og det matte belegget helt fantastisk.

Mac Studio M1 Ultra

Mac Studio M1 Ultra er en kraftpakke av en maskin som de færreste har bruk for. Apple kan ta så mye penger de gjør for maskinen fordi de kontrollerer alle deler av systemet. Skal man ha Mac OS og trenger en kruttønne av en maskin, er dette eneste alternativ. For de fleste vil nok Mac Studio M1 Max eller en MacBook Pro M1 Max være mer enn nok. Dette er maskinen for deg som ikke vil begrense deg på noe. Jobber du mye med video- eller lydredigering eller maskinlæring og gjennomfører store oppgaver, kan denne maskinen kutte ned tiden drastisk, men om det er grunn nok til å bruke 75 .000 kroner på en maskin, da må du tjene bra på de minuttene du sparer ved ikke å velge noe annet. Det går selvfølgelig også an å bygge seg en god arbeidsstasjon som kjører Windows for den samme summen og potensielt få samme eller enda kraftigere maskin.

Apple Studio Display med nanotekstur

Dette er skjermen for deg som vil at pulten skal se helhetlig ut og ønsker det beste matte belegget på markedet. Bryr du deg derimot kun om kvaliteten på panelet, er det veldig mange gode alternativer til under halve prisen – eller samme pris med bedre fargegjengivelse. Her kan vi nevne at Eizos skjermer nesten oppleves som billige sammenlignet med denne. Ser man bort fra prislappen, er dette en fantastisk skjerm med et nydelig design

Les også