Dette er telefonen jeg har ventet på lenge. Ikke på grunn av all opphaussingen rundt Nothing. Jeg hadde nok hatt samme følelser hvis Samsung, Sony, Motorola eller noen andre hadde laget denne. Samtidig er det spennende å se en ny produsent komme ut med en telefon.
Londonbaserte Nothing har svenske Carl Pei som sjef. Pei er kanskje mer kjent som gründeren bak OnePlus. Da OnePlus startet, hausset Pei opp selskapet på samme måte som han gjør med Nothing. Nå har det nok mer resonans, fordi man kan se suksessen han bygget opp i OnePlus.
Det er ikke opphaussingen rundt merkevaren som er likheten mellom Peis gamle og nye teleprodusent. Nothing Phone 1 er en flaggskipsutfordrer til en fornuftig pris, og Nothings produksjonspartner, er den samme som var hovedeier i OnePlus. Det er nemlig Kinesiske Oppo som produserer Nothing Phone 1 på vegne av Nothing.
Gjennomsiktig design
Designet til Nothing Phone 1 er både unikt og uoriginalt. Hver gang jeg fikk spørsmål om hvilken telefon jeg hadde, ble det gjettet at jeg hadde en Iphone. Designet er slående likt. Hadde det ikke vært for mangel på busslomme og det gjennomsiktige bakdekselet så hadde dette sett ut som en ren kopi av Apples Iphone. Det er tydelig at Iphone har vært i tankene når telefonen ble designet. Nothingsjef Carl Pei innrømmet til og med på lanseringen av telefonen at han har, frem til Phone 1 var klar, brukt Iphone som primærenhet på grunn av designet. Ved direkte sammenlikning er det svært lite forskjell.
Når det er sagt er bakdekselet et av de mest unike på markedet. Nothing har gjennomsiktighet som tema i både øreproppene og telefonen sin. Vi har tidligere sett telefoner med gjennomsiktige områder der det er satt inn falske komponenter for å se ut som man ser prosessoren og andre deler av telefonen. Det er fordi i realiteten er det ganske lite spennende på innsiden av en telefon. Nothing har gjort så vi ser dybden, kabler og kobberspiralen for trådløs lading, men dekket alt i ulike hvitnyanser slik at telefonen fortsatt ser elegant ut. Det er også ni synlige skruer fordelt utover telefonen. Den er selvfølgelig i ulike svart-toner i den svarte varianten av telefonen.
Drømmen brast for ung norsk gründer: – Vi ble grundig lurt
Varsellys
Bakdekselet er ikke bare gjennomsiktig for å vise frem innmaten. Nothing har også plassert ut fem LED-striper. Disse kaller Nothing for «Glyffer» og er kort fortalt et glorifisert varsellys. Jeg personlig har opplevd det som en nyttig funksjon gjennom hele testperioden. Som en del av lys-konseptet kan telefonen skru av lyden og kun blinke hvis man legger telefonen opp ned på et bord. For meg har det ført til at jeg oftere får med meg at telefonen ringer, men jeg har også fått tilbakemelding fra kollegaer om at det kan være svært forstyrrende med blinkingen.
Nothing har brukt en fleksibel OLED-skjerm på telefonen, dette har de gjort så de kan ha lik kant rundt hele telefonen. Det gir en fin uniform utførelse på forsiden av telefonen, kun brutt av med kameraet som et lite hull i skjermen på venstre side. Skjermen er lyssterk nok til å fint kunne brukes i sterkt lys ute, og jeg har stort sett ikke trengt å ha den på maks lysstyrke, selv i direkte sollys. Skjermen har også en oppdateringsfrekvens på 120Hz. Brukere har muligheten til å velge mellom 60Hz eller 120 Hz i innstillinger.
Når det gjelder programvare har Nothing valgt en god løsning. Telefonen leveres med Android 12, og er nesten så ren Android du kan få. Det eneste selskapet har gjort er å legge inn en egen font, og endret klokka på låseskjermen til å matche dette. De har også laget noen widgeter i samme stilen. Utover det er det ikke noe ekstra programvare eller endringer. For norske brukere er dette den reneste versjonen av Android du kan få tak i, uten å kjøpe fra noen som driver gråimport eller selv importere en Google Pixel.
Ofrer ikke kamerakvalitet
Den vanligste komponenten å kutte kostnader med når man lager telefoner er kameraet. Nothing har delvis gjort det ved å «kun» ha to kameraer. Et vanlig vidvinkel-kamera og et ultravidt.
Vidvinkel-kameraet bruker toppsensoren IMS766 fra Sony mens den ultravide bruker Samsungs JN1 sensor. Begge sensorene har en oppløsing på 50 megapiksler. Det at Nothing har gått for en så god sensor på hovedkameraet viser at de har skjønt at kameraet er så viktig at det ikke er stedet å kutte kostnader. Jeg har tatt en rekke bilder med telefonen og bildene oppleves ikke så oversaturerte som mange mobiler gjør. Bildene blir klare og gode.
Det er tydelig at det er brukt forskjellige sensorer når man ser på bildene fra det ultravide kameraet. Her er det mye grums, selv om de blasse fargene kanskje viser et mer riktig fargebilde enn bildene fra hovedkameraet. Kameraet kan også bruke Glyffene som en mykere blits. Det fungerer, men best på macro-bilder eller videoinnspilling der man bare trenger litt ekstra lys. Glyffene er ikke kraftige nok til på lyse opp godt.
Når det gjelder video er telefonen brukbar. Nothing har også her skjønt at dette er et område man bør satse på, men de har nok litt igjen for å kunne konkurrere med Apple på videoinnspilling. Telefonen har fått en opptakslys-indikator, også kjent som «tally light» som blinker rødt når man tar opptak. Det er egentlig en god idé, med tanke på personvern og for å gjøre de rundt deg oppmerksomme på at man spiller inn video, men lyset kan slås av i innstillinger som gjør at personvernsargumentet ikke blir gjeldende. Det blir som resten av lysene på baksiden av telefonen, en delvis unødvendig funksjon.
Budsjettbrikke og lang batteritid
Når det gjelder ytelse, så ser man hvor Nothing har spart på pengene. Systembrikken Nothing bruker er en tilpasset versjon av Qualcomm Snapdragon 778G+. Sammen med Qualcomm har Nothing gjort slik at prosessoren har fått funksjoner som er forventet av flaggskip, som den vanlige 778G+-varianten av prosessoren ikke støtter. Det har gjort at Nothing Phone 1 har støtte for hurtiglading, trådløslading, samt muligheten til reversert trådløslading. I daglig bruk har jeg ikke merket noe til at telefonen har en treigere prosessor og GPU enn det for eksempel Sony Xperia 1 IV som jeg testet tidligere i sommer. At Phone 1 har oppdateringsfrekvens på 120Ghz, og det at det er korte animasjoner på telefonen gjør nok at opplevd hastighet er på lik linje med flaggskipene fra Sony, Samsung og Apple. Samtidig er telefonen nok ikke den jeg ville valgt hvis jeg hadde spilt mye 3D-spill på telefonen.
I de syntetiske ytelsestestene scorer Nothing ganske dårlig sammenliknet med flaggskip, men legger seg på linje med Motorolas Edge 30 og OnePlus sin Nord T2.
Når det gjelder batteritid leverer Nothing det jeg ser etter, og mer. Jeg har stort sett lagt meg på kvelden med 50 prosent batteri. Jeg har stort sett kommet gjennom to arbeidsdager, og ladet når jeg kommer hjem fra jobben på dag to. Setter man oppdateringsfrekvensen på skjermen ned fra 120Hz til 60Hz vil telefonen fint fungere i to dager.
Konklusjon
Dette er telefonen jeg ville kjøpt, skulle jeg kjøpt noe i dag. Nothing har laget en god telefon med bra programvare og maskinvare. Telefonen konkurrerer med både flaggskip og budsjettmodeller.
I samme priskategori som Nothing Phone 1 finner vi blant annet Motorola Edge 20 pro og OnePlus Nord 2. Har du valget så er det få argumenter for å velge noe annet enn Nothing Phone 1.
| Vi likte | Vi likte ikke |
| – Pent gjennomført design | – Prosessoren kunne vært raskere |
| – Lang batteritid | |
| – God opplevd ytelse | |
| – Ren Android | |
| – Mye telefon for pengene |
