Den kinesiske mobilprodusenten Oneplus er ikke stor, men vil måle seg med de største på mobilene de lager. Og de finner på mye som skal skape blest om merket, som å selge de nye telefonene i en forundringspakke hvor de kaster inn en del andre produkter også. Det er det mange som lar seg friste av, og de få og eksklusive som ble tilbudt i Norge gikk raskt unna. Selv om de ikke visste mer om den nye telefonen enn det som ryktene kunne frembære.
I Norge selges telefonene gjennom Telia, Komplett og Proshop.
Oneplus 7 Pro er et godt hopp oppover teknologistigen, selv om sekser’n fra i fjor heller ikke var noen sinke i forhold til konkurrentene.
Kameraet dukker opp når du trenger det
Mobiler begynner å bli veldig like. Ved første øyekast er det nesten bare hvor produsenten har plassert frontkameraet som skiller dem fra hverandre.
Det som før var en «busslomme» har blitt til en dråpe som i Huawei P30 Pro og et hull i skjermen som i Samsung Galaxy S10. Men her ser man ikke noe frontkamera i det hele tatt! Oneplus 7 Pro har i stedet fått et kamera som dukker opp når det trengs og forsvinner når jobben er gjort, enten det er å ta bilde eller identifisere eieren.
Frontkameraet er laget i rustfritt stål og safirglass, slik at selv om dette er en liten sak som av og til stikker opp så skal det tåle en trøkk.
I praksis går det umerkelig for seg fordi en gjengestang skrur opp kameraet på litt over et halvt sekund. Det kunne gått raskere, men da hadde lyden blitt mer hørbare og det ville de ikke ha. Resultatet er den forjettede rene skjermen som alle ser ut til å streve mot.
Skjermen er på hele 6,67 tommer og i 19,5:9-format. Den er produsert av Samsung, men det er ikke den samme som sitter i deres toppmodeller. Den skal de ha for seg selv. Likevel har Displaymate gitt den A+, og det betyr meget bra. Det kan kanskje ha noe med at Oneplus har laget en skjerm som oppdateres 90 ganger i sekundet. Det skal gi mykere animasjoner og mer behagelig skrolling, uten at vi kan se den stor forskjellen.
Når vi først er inne på kamera, det er som seg hør og bør i en toppmobil, tre av dem på baksiden. Det er vi jo blitt så smått vant med nå, men det mest høyoppløste kameraet her har hele 48 MP. Det er ikke mange speilreflekser som kan konkurrere med slikt.
Det er Sonys nye kamerabrikke på en halv tomme akkompagnert av 7 linser som sitter i telefonen. Forunderlig nok selger Sony slike sensorer til andre produsenter, men de bruker dem ikke i egne modeller. På tross av pikselantallet gjør sensorstørrelsen at hver piksel er på 1,6 tusendels millimeter. Kameraet har også både optisk og digital stabilisering.
Utnyttes til HDR
Oneplus utnytter de 48 megapikslene som den svære sensoren kan by på til å ta et bilde på 12 MP. Det gjør den ved å eksponere de fire rektanglene den deler sensoren opp i litt forskjellig og bruke dem til å sette sammen et HDR-bilde. Det er også mulig å ta bilder med alle 48 megapikslene i behold, men da må man inn i Pro-innstillingene.
Det andre kameraet er et på 16 MP som benyttes til vidvinkel. Det fanger inn et bilde på 117 grader, men bare 102 grader brukes på grunn av linseforvrengning i ytterkantene. Likevel er det mulig å velge digital justering og få tilbake alle gradene. Til sammenlikning klarer Samsung Galaxy S10+ hele 123 grader.
Det siste kameraet er en 3X tele. For å få til det har de valgt en liten sensor og dertil egnet optikk. Skal man ha mer må man gjøre som Huawei og gå for et periskopkamera.
Mellom kameraene finner vi også to lasere som måler avstand og sørger for fokus og best mulig Bokeh-effekt.
Som på de aller fleste toppmobiler stikker kameraene ut en millimeter, eller noe slikt. Det skal vi bare være fornøyd med, for det gir produsentene litt mere rom.
Bildetest
Når vi blåser opp bildene vi tok på testtelefonen og sammenlikner med toppmodellene til Samsung og Huawei finner vi at Oneplus 7 Pro har nytte av den superhøye oppløsningen, men de komprimerer bildene litt hardt. Samsung Galaxy S10+ kan ikke konkurrere i oppløsning, men selv om pikslene er mer synlige så ser dette hovedkameraet ut til å ha bedre dynamikk. Det gir også litt mer realistiske farger.
(Klikk for større bilder)
Huawei 30 Pro ligger et sted midt imellom. Det klemmer litt mye til i fargene og gjør det litt «penere» enn i virkeligheten, men det får faktisk mer ut av oppløsningen selv om det mangler 8 MP i forhold til Oneplus 7 Pro.
Da er normalinnstillingen, hvor kameraet bruker alle pikslene til å lage et 12 MP HDR-bilde bedre. Her ser vi et større dynamikkområde og mer tegning i de mørke områdene som lett blir maskert av sola. Resultatet er smak og behag, men vi holder en ørliten knapp på Samsungen. Likevel; du verden for en prestasjon fra en så liten produsent.
Mulm og mørke
Nattbilder er selvfølgelig en annen sak. Dette er Huawei sin hjemmebane. Når vi går inn på roterommet i redaksjonen med en ørliten lyssprekk i døra så er det bare P30 Pro som kan levere varene. Programvaren tar en drøss med bilder og setter dem sammen til et som bare ser ut som det er tatt i dårlig lys.
Oneplus 7 Pro har også en nattinnstilling og prøver nok å gjøre noe liknende, men resultatet er langt fra det samme.
(Klikk for større bilder)
Her har Samsung tapt så det ljomet, men det var før den siste oppgraderingen av kameraappen. Nå er det en nattfunksjon her også og du får beskjed om å holde kameraet i ro som på Huawei. Og under over alle under – det virker! Samsung fikser dette, de også. Langt bedre enn Oneplus, men ikke like bra som Huawei. Det kan jo være litt smak og behag forresten. for gulstikket er mye mindre uttalt hos Galaxy S10+.
Like før sperrefristen kom også Dxomarks svært grundige vurdering av kameraene på Oneplus 7 Pro. Med 111 poeng for hovedkameraet legger den seg et poeng bak Huawei 30 Pro og Samsung Galaxy S10. Det er imponerende.
Den oppnår også respektable 86 poeng på frontkameraet, mot 89 på Huawei 30 Pro og hele 97 poeng på Samsung Galaxy S10.
Prosessor
Oneplus 7 Pro er en av de første telefonene på markedet med den nye Snapdragon 855-prosessoren til Qualcomm. Den kan vise til noen fenomenale ytelsestall, og de aller færreste vil ha noe å utsette på dette. Det er mer enn nok. Det viser ytelsestallene fra målingene våre (se lenger ned). Modellen vi testet hadde 12 GB RAM av den raske LPDDR4X-typen, og det hjelper også på.
Programvaren skal også gi sin skjerv til ytelsen. Den lærer seg hvordan du jobber gjennom døgnet og kaster inn apper som den gjetter at du vil bruke.
Arbeidsminnet er av den nye raske typen, det vil si versjon 3.0 av UFS - Universal Flash Storage. Det gjør at data leses og skrives til flashminnet med dobbelt så stor båndbredde som versjon 2.1. Hele 2666 MB/s mot 1333 MB/s.
Gaming Mode
Oneplus har tradisjonelt gjort mye for å lokke gamere. Derfor er to varianter av isolasjon fra omverden måten å tekkes dem på. Gaming mode prioriterer GPU-en slik at den yter mest mulig til spill. Enda verre/bedre er Fanatic Mode som kutter alt annet enn spillappen. Da kan ingen ringe og forstyrre, for telefonen har ikke en eneste Hz å tilby til andre oppgaver.
Telefonen har fått noe som heter Screen Recorder som gjør det mulig å ta opp en slags skjermkutt i video. Det fungerer på det meste utenom på Netflix og en del bankapper.
Her er noen ytelsestester vi har gjort av telefonen:
Stort batteri og rask lading
Som Samsung 10+ har Oneplus 7 Pro et batteri på 4 Ah. Her ligger Huawei P30 Pro 0,2 Ah over, men 4 er greit og holder til en dag med tung bruk. Ikke minst fordi den nye prosessoren også hjelper til med å redusere strømforbruket.
Operativsystemet er selvfølgelig Android 9, men Oneplus har bygget sitt eget grensesnitt på toppen, som heter OxygenOS. Det er et ganske tynt lag over Android, men nok til å tilføre litt personlighet. Slik som at meldinger som kommer kan lyse opp skjermen nedover langs de kurvede kantene og det er mulig å stille farger etter hvem meldingene kommer fra.
De fleste mobilprodusenter med respekt for seg selv har en hurtiglader. Oneplus kommer med det de kaller Warp Charge 30, som dytter på med 30 watt via 5 volt og 6 ampere.
Lyd
Svært mange bruker mobilen som radio og musikkanlegg direkte uten å benytte hodetelefoner. Da er det nesten et under at de har klart å presse inn stereo. Den ene høyttaleren er jo greit plassert på undersiden, men den andre er klemt inn over skjermen i en spalte som er så å si usynlig og kanskje er en mm bred. Det er ikke unikt for Samsung har gjort det samme. Lyden er omtrent i samme klasse også. Kanskje med en ørliten knapp på Samsung Galaxy S10+. Her må Huawei P30 Pro se seg slått. Riktignok låter den like høyt, men det er bare i mono.
Vibrasjoner hører kanskje litt med til lyden også, og denne har fått en ny vibreringsmotor (X-axis Haptic Vibration motor) som gjør det mer presist å stille graden av vibrasjoner.
I motsetning til de aller fleste Android-telefoner har denne en fysisk glidebryter på høyresiden som stiller om fra lyd til vibrasjon og til helt stille. Det er mer praktisk enn å måtte låse opp telefonen og gå inn i grensesnittet.
Ikke 5G
Den nye telefonen vil lanseres med 5G både i Storbritannia og i Finland. Her vil den komme med Qualcomms X50-modem og den vil få hele fire ekstra antenner i tillegg til de ti den allerede har. Om den samme modellen kommer til Norge er ikke avgjort, selv om det kommer til å skje mye på 5G her i året foran oss. Likevel kommer vi neppe til å savne 5G på telefonen. Det vil sannsynligvis bare øke strømforbruket i starten og det er lite praktisk annet enn å kunne si at «jeg har en 5G-telefon».
Priser
Vi slår fast at i forhold til ytelsen er dette billige telefoner. Eller hva skal vi si til topputgaven med 12 GB RAM og 256 GB arbeidsminne til 8 299 kroner?
Prisen er selvfølgelig den spaken en utfordrer må trekke i for å få oppmerksomhet og det ser det ut som de skal klare. Dette er veldig mye telefon for pengene. De fleste vil nok klare seg med 4 GB mindre RAM og da er vi på 7 499 kroner. Det er mulig å spare 300 kroner til ved å gå ned til 6 GB RAM, men da kuttes arbeidsminnet til 128 GB og det vil du ikke. Spesielt fordi denne telefonen ikke har plass til minnekort. Forklaringen på det er at produsenten ikke vil slippe til trege microSD-kort som ødelegger ytelsen.
Et godt alternativ til denne er Huawei P30 Pro, som du kan lese testen av her.
