Den store nyheten ser ut til å være at den kommer med en amoled-skjerm. Den er virkelig god og lyssterk. Den forrige hadde en LCD-skjerm. Oppløsningen er den samme på 1080 x 2400 piksler, det vil si et 20:9 aspektforhold. Skjermen er ørlite mindre på 6.43 tommer, uten at det betyr noe. Derimot har den blitt tynnere og lettere enn før. 7,9 mot før 9 mm er en merkbar forskjell. Det er også vekten, som nå er på 179 gram – mot før 190 gram.
På tross av dette slankeoperasjonen kommer den med et større batteri enn fjorårsmodellen. 4,5 mot 4,3 Ah. Det er nok fordi en amoled-skjerm er tynnere og lettere enn LCD.
Vi noterer at skjermen har en oppfriskningsfrekvens på 90 Hz, men det hadde den i fjor også. Dual-SIM er heller ikke nytt.
Ikke så rask
Dette er en rimelig telefon i midtsegmentet som skal være jevnt bra over det hele, sier OnePlus. Med en Snapdragon 750G prosessor skal den ha god ytelse. Våre målinger viser at det er svært langt unna toppmodellene. De færreste brukere er likevel spesielt kravstore her, men er dataspill veldig viktig bør du nok legge litt mer i telefonen.
Her, som i så mange andre rimelige telefoner, finner vi en 3,5 mm analog lydport. Grunnen er at de som kjøper rimelige telefoner har mer kablede hodetelefoner enn de som kjøper dyre. De har byttet til tråløst forlengst.
Skuffende lyd
Lydmessig er CE-modellen et skritt tilbake. Nå er det monolyd mot stereo før. Og det er fint lite trøkk i musikken. Bass er ganske fraværende. De fleste bruker neppe mobilen som et stereoanlegg, men mange dyrere modeller kan med forhold stå for litt musikkunderholdning med de innebygde høyttalerne.
Kameraer
Kameraene er bra de, men de får ikke hårene til å reise seg på ryggen. Tvert imot ser de ut til å være resirkulert fra i fjor. Med unntak av makrokameraet som er blitt droppet. Tilbake er også et 2 MP dybdekamera. Vi skulle gjerne sett at noen hadde puttet et telekamera inn i denne klassen. Det burde ikke være så dyrt, men det er en slags konsensus om at det skal vi forbeholde dyrere modeller. Da er det ingen som våger å start et nytt spesifikasjonsrace. Riktignok finner vi en 2X-funksjon, men det er «luretele» som klipper ut et bilde fra hovedsensoren.
Likevel har den et svært kapabelt 64 MP hovedkamera og en 119 graders ultravidvinkel. Riktignok bare med en 8 MP sensor.
Tilbake er også et 16 MP frontkamera, men et med litt mindre lysstyrke.
Videokameraet bruker som før gyroskopene til å stabilisere video når du er på farten. Greit nok, men ikke det beste vi har sett.
Fingeren på forsiden
Som mer påkostede telefoner har telefonen nå fått fingeravtrykkssensoren nederst på skjermen. Den virker raskt og er et bra hopp fra fjorårsmodellen med sensoren bak.
Det er verdt å merke seg at til denne prisen kommer den med en 30 watt-lader. Langt unna toppmodellene, men veldig raskt i denne klassen. Likevel er det ingen forbedring. Det var 30 watt i fjor også.
Alternativer
Samsungs A52 5G er et nærliggende alternativ. Den koster noen kroner mer, men da får du også en som tåler neddykking til en meter. A52 kommer også i en utgave med «bare» 4G og da kryper den så vidt under 3000 kroner.
Er du villig til å droppe amoled-skjermen kan du komme riktig billig fra det. Motorola Moto G 5G har helt greie kamera i denne prisklassen og til og med et batteri på 5 Ah. Den koster også så vidt under 3000 kroner med 6/128 GB minne.
Prisen
Uansett om spesifikasjonene ikke får det til å svimle, er det ingenting å si på prisen. 3490 kroner for en 8/128 GB utgave, eller 4290 for en med 12/256 GB, er billig.
Pluss
- Fantastisk skjerm
- Lett og tynn
- Bra hovedkamera i denne prisklassen
Minus
- Ikke særlig rask
- Ynkelig lyd
