Test: Projektoren Sony MP-CD1

Sony-projektoren MP-CD1 lanseres i Norge i løpet av vårparten.

Med en vekt på 280 gram og en form som minner sterkt om en mobil – og mulighet til å projisere trådløst fra en mobiltelefon – er dette en mobilprojektor i opptil flere av ordets rette forstander. 

Utforming og design

Sony MP-CD1 er utformet i sort, hard plast som ser ut til å skulle kunne tåle en liten støyt.

På undersiden av projektoren er det fire små gummiføtter som sørger for at projektoren skal holde seg stødig når den er plassert på et flatt underlag.

Projektoren er også ustyrt med vifteventiler på undersiden, samt et spor for å skru den fast til et stativ.

 Et sort etui i imitasjonsskinn følger med i pakken. Den virker solid nok til å redusere de minste støtskadene, men om du planlegger å la projektoren ligge løst i en veske eller sekk er det nok lurt med litt ekstra beskyttelse.

Og den ekstra beskyttelsen bør nok være vanntett, for etuiet som følger med er nemlig gapende åpen på siden.

Grunnen til at etuiet er åpent er i følge Sony at  man dermed kan lade den mens den er i etuiet.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Ny og sikrere ID-løsning bruker chipen i passet ditt

Men et etui med en lukkemekanisme, der man selv kan velge å åpne den hvis man vil lade, hadde nok vært hensiktsmessig for å beskytte projektoren ytterligere mot støt og søl. 

I tillegg hadde et lukkbart etui vært kjekt for å være trygg på at den ikke sklir ut av lommen sin ved et uhell. Lommen sitter riktignok ganske stramt rundt projektoren, men det kan være at stoffet vil utvides over tid.

Projektoren er 83 millimeter bred, 16 millimeter tykk og 150 mm lang.

Den bør altså passe ganske greit i de flestes håndgrep. Sågar undertegnedes puselanker klarte å gripe greit om denne dingsebomsen.

Den passer også fint i mindre vesker og – som illustrert til høyre – jeanslommer av et visst omfang.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Maks 120 tommer og automatisk keystone-korrigering

Maksimal størrelse på bildet man kan projisere er 120 tommer.

Hvor stort bilde man får, avhenger av avstanden mellom projektoren og veggen. For å få et bilde på 120 tommer må avstanden være omtrent tre og en halv meter (eller mer). 

2,3 meter unna får man en bildestørrelse på 80 tommer, mens 1,15 meter gir en 40-tommers-størrelse.

Såkalt automatisk keystone-korrigering skal sørge for at projektoren automatisk tilpasser bildet til å være symmetrisk, selv om den ikke står på et stativ.

Vi testet dette ved å rette projektoren – da festet til et stativ – skrått oppover slik at bildet traff skrått på både vegg og tak, og ikke akkurat så veldig symmetrisk ut. Et par sekunder senere var bildet korrigert. 

Også med projektoren liggende flatt på et bord og rettet mot en vegg i to forskjellige scenarier –hjemme og i møterom på jobb – korrigerte bildet seg relativt raskt.

Rask oppstart, mye viftestøy og tynn lyd

Projektoren starter opp på en 5-6 sekunder, og bruker noen få sekunder på å plukke opp HDMI-signalet.

Straks etter oppstart la vi merke til viftestøyen. Sony hevder i en pressemelding at projektoren skal være tilnærmet lydløs.

Dette er nok et stykke fra sannheten. I et helt stille rom bråker viften omtrent like mye som en av de mer irriterende laptopviftene du har hørt. Hvis du skal se film eller av andre årsaker er avhengig av stille omgivelser, anbefaler vi å bruke ekstern lyd for å overdøve viftestøyen.

Og apropos lyd: Projektoren har også innebygget høyttaler. Lydkvaliteten på denne er ikke mye å skrive hjem om: Svært tynn, metallisk lyd.

I nødstilfeller under en Powerpoint-fremvisning av lyd kan den til nøds gå, men vi vil nok heller anbefale laptop- eller mobilhøyttaler om man ikke har andre eksterne høyttalere tilgjengelig.

Testet i tre scenarier

Projektoren bruker DLP Intellibright-teknologi, utformet av Texas Instruments. Ifølge Sony skal den ha en lysstyrke på 105 ANSI-lumen (American National Standards Institute).

Vi testet projektorens lysstyrke og fargekontrast i tre forskjellige scenarier:

1. På et lerret i et møterom der lysene var skrudd på,  for å emulere situasjoner der man kanskje ikke har mulighet til å justere så mye av lyset selv. Her testet vi primært lysark.
2. På kort avstand fra et bord på en hvit vegg på slutten av dagen, med noe dagslys. Her testet vi også primært lysark.
3. I stummende mørke, projisert på en hvit vegg i en stue. Her testet vi både lysark og video.

 Totalt sett har vi ikke blitt overveldet av begeistring for hverken lysstyrke eller fargekontrast:

Blasshet og en fokus-slider til besvær

I scenarie 1, i et møterom med påslåtte lamper, var det svært stor forskjell på fargegjengivelsen og -kontrasten på datamaskinen og projektorbildet. Projektorbildet var preget av blasshet, og kontrastene ble tydelig skjemmet av at lampene i rommet sto påslått.

Å legge projektoren flatt på bordet langt nok unna til at bildet fylte hele lerretet med 120 tommer ble i dette tilfellet litt vrient:

Bordet var akkurat litt for lavt, slik at nederste del av bildet ble stående en del centimeter under lerretet. Vi endte derfor opp med å bruke etuiet som provisorisk stativløsning for å få projektoren et par ytterligere centimeter opp fra bordoverflaten.

Grunnet åpning på siden av etuiet er det ikke helt stabilt å balansere projektoren på, og dermed ble resultatet at det projiserte bildet ble litt skjevt.

Enda et argument for at etuiet burde hatt en lukkemekanisme er altså at Sony kunne sørget for at den fungerte som en nødløsning i slike lavt bord-krisetilfeller.

Alternativt kan man alltids flytte projektoren nærmere og da få et mindre bilde projisert på lerretet. 

En frustrasjon vi merket ganske raskt under testingen var selve fokuseringen avbildet. Sony har løst dette med en trinnløs slider den ene siden av projektoren.

Men denne er det svært lett å gli for langt med, og er ikke særlig presis. Det ble unektelig ytret et par friske fraser idet vi stadig justerte slideren bare litt for mye ene eller andre veien og bivånet det perfekte fokus seile forbi på lerretet foran oss.

Et hjul med riller hadde kanskje gjort nytten her enda bedre, eller alternativt at Sony hadde gjort slideren bare et par millimeter lengre for å gjøre det enklere å finne «the sweet spot». 

Jo nærmere, dess bedre – i dagslys

Oppløsningen på bildet du får er på 854 piksler ganger 480 piksler. Det er med andre ord ikke akkurat sylskarp HD du får med denne projektoren.

Dette merket vi blant annet ved nærbildegranskning i scenarie 2, altså et rom med kun naturlig dagslys på slutten av dagen.

Særlig tekst er det tydelig på nært hold at har ganske lav oppløsning. Jo nærmere du har projektoren til flaten bildet projiseres på, jo mindre påfallende blir dette. 

Her var til gjengjeld fargegjengivelsen og kontrasten betraktelig bedre enn om lamper i rommet er påslått. 

I dette scenariet var også projektoren såpass nærme veggen – omtrent 1,5 meter – og høyt nok til at det uten problem kunne legges flatt på bordet og projisere et bilde.

Dette bildet ble da så klart heller ikke på langt nært like stort som på lerretet i møterommet, men heller nærmere 40 tommer. 

Grei hjemmekinofølelse, frustrerende spillopplevelse

I det som desidert var det aller mest fornøyelige scenariet å teste – scenarie 3 – projiserte vi video på en hvit vegg i stummende mørke med projektoren skrudd fast til et stativ, for anledningen plassert i sofaen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Her var både lysstyrke og fargekontrast veldig gode. Kombinert med en god ekstern blåtann-høyttaler og litt popkorn var det ikke langt unna å være en ganske så grei hjemmekino-opplevelse, den lave oppløsningen til tross.

Å spille spill som Rocket League, derimot, viste seg å være hakket mer frustrerende. Tross at fargegjengivelsen var særs god i dette fargesprakende og fantastiske fysikk-baserte spillet,  ble slitsomt og frustrerende å spille i lengden.

Dette kan nok være grunnet en kombinasjon av at «lerretet» i dette tilfellet var en hvit vegg med struktur i tapetet og dermed ganske slitsomt for øynene i lengden, den lave oppløsningen og ikke minst at undertegnede er evig elendig til å spille spillet, selv etter pinlig mange timers innsats.

Hvis man skal spille fartspregede spill som krever intens nigloing på skjermen og høy hjerneaktivitet, bør man vurdere å investere i et godt lerret og/eller en projektor med noe bedre oppløsning. 

Konklusjon

Tatt i betraktning en prislapp på det som i skrivende stund er 4500 kroner er vi bare sånn middels imponert over ytelsen til denne projektoren.

Fargekontrasten, oppløsningen og lysstyrken klarer seg bare middels greit i et møterom der man ikke kan styre lyset selv, mens det går generelt bedre både jo mørkere rommet er og jo nærmere du plasserer projektoren til lerretet.

Viften støyer akkurat nok til at vi lar oss irritere av det, og vi ser ikke helt poenget med at projektoren har en høyttaler som har lyd som er dårligere enn den høyttaleren på en gjennomsnittlig smarttelefon. Den manglende presisjonen til fokus-slideren klarer vi også å bli frusterte av.

Det sterkeste kortet til denne projektoren er uten tvil at den er lett og nett å ta med seg, enten i en veske, sekk eller en lomme.

Den egner seg nok derfor aller best for forretningsfolk som er mye på farten og har mangt de enkelt, kjapt og greit skulle vist frem for andre, da helst i litt mindre møterom, hvor projektoren kan vise store bilder på kort avstand – og aller helst med mulighet for å slå av lyset.

Skal man presentere litt viktigere og større ting i proposjonalt større rom kan man til nøds bruke denne, men man bør uten tvil først undersøke mulighetene om å heller få krangle med lokalets dedikerte projektor.