Før var det enkelt. TV-en var analog og kanalene kom inn via en antenne fra bakkenettet. Så kom kabel-TV og satellitt-TV. Da måtte du ha en boks for å dekode kanaler du betalte for. Etter hvert ble TV-en flat og signalene digitale. Vi fikk en stor forbedring med PVR, som kunne gjøre opptak og la oss spole over reklame. Vi ble mer uavhengige av lineær TV.
Da bakkenettet til slutt ble digitalisert i 2006, skjedde den samme utviklingen der. Fra da var TV i Norge digitalt. Nå kunne man lagre det allerede komprimerte signalet direkte på disken og spille av uten kvalitetstap. Samtidig utviklet TV-ene seg til å bli smarte. Smartere enn dekoderboksene i mange tilfeller. Apple kom også med Apple TV, og Google svarte med Chromecast.
Svært mange yngre i dag velger bort dekoderboksen. De klarer seg med en smart-TV hvor de får NRK-kanalene gratis. Resten fyller de på med strømmetjenester. Det klarer en moderne smart-TV fint uten noe tillegg, eller ved å legge til en Apple TV eller Chromecast for en rimelig penge.
Primærkanalene
Det du da ikke får er alle de kanalene som dekoderleverandørene skaffer lisenser til, slik som TV 2, NENT Group, Discovery Networks Norway og en lang rekke utenlandske kanaler. Vil man ha alle de norske og relevante utenlandske kanaler blir det ganske mange strømmeabonnementer å betale for og holde rede på. Det gjør også kanalhopping svært tungvint, og man får ikke en samlet oversikt over programmene i en EPG – elektronisk programguide.
Alternativet de store kringkasterne jobber med, er å lokke strømmekundene inn i sin verden ved å tilby egne strømmetjenester. Ikke bare for programmene de selv produserer og leverer via tilbudet til distributørenes dekodere, men også mye ekstramateriale. Da er det sport og serier som er ostebitene. Utfordringen deres er at de ikke bare møter hverandre som konkurrenter, men også en rekke internasjonale aktører som Netflix, Disney, Apple TV, YouTube og filmutleiere som Rakuten.
Urboksen
Etter at det analoge bakkenettet ble lagt ned for 15 år siden har vi blitt vant med å koble TV-en til en TV-dekoder. Altibox og Get tilbød tidlig digital TV over fiber og koaks, og lanserte dekodere med harddisk som kunne ta opp programmer. Satellitt- og bakkenettdistributørene fulgte opp.
TV-bokser har erfaringsmessig hatt en varighet på noen år. Så kommer det en ny generasjon bokser som er raskere og som kan tilby flere tjenester. Og de kommer med mange ulike signalinnganger, enten det er fiber, koaks, satellitt eller bakkenett.
De moderne TV-boksene som er på markedet nå, eller som er rett rundt hjørnet, er en ny generasjon med en helt annen funksjonalitet enn de vi har hatt. Stort sett er de nye basert på Android TV, og inkluderer full smart-TV-funksjonalitet. Det vil si at de har det folk trenger om de ikke allerede har en god smart-TV. De fleste har også den egenskapen at de ikke lenge trenger å gjøre opptak på boksen. Når du tar opp, lagres bare en adresse til programmet med tilhørende rettigheter. Noen programmer er jo ikke lenger tilgjengelige hos distributøren i arkiv, men hvis du har tatt det opp får du det likevel.
Blir partner for 54 kommuner: : – Denne måten å kjøpe inn tjenester på, bør bli standard
Vokser raskt
Med Android TV har Google, som åpnet det såkalte Operator Tier for rundt tre år siden, utløst en bølge i dekodermarkedet. Mange distributører har det, og andre jobber med å innføre det. Poenget er at de får veldig mye funksjonalitet på kjøpet, ikke minst ved at kundene kan laste ned et utall TV-apper som gir mer innhold både betalt og gratis.
Telia har hatt Android TV-boksen på markedet lenge. De to andre er i ferd med å introdusere dem nå. Det merkes på driftsstabiliteten. Det skal noen oppgraderinger til før alt er på plass, uten at det på noen måte bør få folk til å ombestemme seg. Generelt er de blitt veldig bra raskt.
Fra antenne til wifi
Det er ikke så lenge siden du trengte antenne for bakkenettet eller satellitt om du ville ha TV på hytta. Slik er det ikke lenger. Alle kan nå ta med dekoderen utenfor hjemmet og koble den til via wifi. Også boksene til RiksTV og Allente, som er koblet til satellitter i geostasjonær bane eller fra en bakkenett-sender ikke langt unna, får mer funksjonalitet når de er koblet til nettet. Deres store fordel er at det går mindre data så lenge du ser på kanaler som er tilgjengelig direkte fra bakkenett eller satellitt. Så lenge data er så dyrt er dette en fordel, men når du er på fast internett betyr det ingenting. De fungerer også uten antennetilkobling, men da henter de informasjonen over nettet.
KI-arkivering: Treffer på 96 prosent
Gjelder for alle boksene
Vi har sett på fem ulike bokser i tillegg til en ren strømmeboks beregnet på nettilkobling.
Grensesnittet varierer mellom de ulike boksene. Vi kan ikke si at den ene er bedre enn den andre. Det som betyr noe, er at du «får fjernkontrollen i fingrene». Vi foretrekker grensesnittene som bygger på Android TV. Alle tre som har det er enkle å finne fram i, og tilbyr et vell av muligheter når de kobles til nettet.
Vi har sett etter svakheter, men kan ikke si at noen av boksene har åpenlyse sådanne. Alle tilbyr filmleie, ukearkiv og andre egenskaper vi forventer. Bildekvaliteten er den beste kringkasterne kan tilby, med unntak av noen kanaler på RiksTV som i perioder hvor mye sport har prioritet må redusere kvaliteten på grunn av kapasiteten i bakkenettet.
Apper
Alle distributørene tilbyr innholdet sitt via apper. Det betyr at du ikke lenger er bundet til TV-en. Du kan se hvor du vil på PC/Mac, mobil eller nettbrett. Og de aller fleste kanalene fungerer når du er i utlandet selv om det kan være noen begrensninger på grunn av rettigheter.
Rettigheter er et konkurranseelement mellom distributørene. Ikke alle kringkastere og programleverandører er like enkle å ha med å gjøre, men trenden er at de aksepterer at verden ikke lenger er den samme gamle lineære. Derfor kan rettigheter variere litt mellom distributørene avhengig av hvem som har fått til de beste avtalene med rettighetshaverne.
Telia
Da Telia kjøpte Get fikk de både den første Android TV dekoderen i Norge, og hele kabelnettet. Som de andre bygget de sin egen programvare og grensesnitt oppå maskinvaren. Vi har hatt boksen siden før den ble lansert for flere år siden, og kan underskrive på at det har vært en del utfordringer. Telias box har hatt temmelig tregt kanalbytte, men har det siste året blitt mye bedre. Utviklerne har vært pinlig klar over svakheten. Men siste versjon reduserer kanalbytte fra 2,5 til 1,5 sek. Det skal bli enda bedre.
Dekoderen har i utgangspunktet fire tunere, men det brukes bare én. Det har tatt mye lengre tid enn forutsatt å ta i bruk alle, men det jobbes med å bytte en del av programvaren for å få dette til. Da vil i så fall kanalbytte gå omtrent øyeblikkelig når du skroller opp og ned.
Altibox
Den nye Modell A-boksen fra Altibox, som så vidt er på vei ut til kundene, er også basert på Android TV. Boksen har et rent og oversiktlig grensesnitt. Kanalbytte er så å si øyeblikkelig. Altibox er et rent fibernett, og det hjelper på hastigheten. Det er veldig behagelig. Antallet TV-kanaler du kan velge er omfattende, men mye er uinteressant for de fleste. Som de fleste andre har de et poengsystem der du kan velge kanaler etter hvor mange poeng du betaler for.
Vi hadde håpet at Altibox hadde kommet lenger i det spennende prosjektet deres med å tilby NRK, TV2 og flere kanaler i 1080p oppløsning. De er klare, men kringkasterne har hatt litt utfordringer med å levere signalet i dette formatet. Prosjektet, som vil gi et merkbart bedre bilde, er i gang, men det kan bli både vår og sommer neste år før det blir tilgjengelig. Det ser vi frem imot.
Telenor T-We Box II
Telenors TV-distribusjon har valgt merkevaren T-We. Deres T-We Box II er basert på Linux. Det fungerer bra, den er rask og stabil, har mange strømmeapper, men er ikke like fleksibel som de som bruker Android. Du kan ikke laste ned apper, og på tross av tilknytningen via fiber eller coax gjør du opptak på boksen. Den lagrer ikke opptak i nettskyen. Med 200 timer i HD-kvalitet på en harddisk er det likevel ikke så mye å klage på. Boksen har start på nytt funksjon og ukearkiv, og da strømmer programmet over nettet. Telenor frister også med tilgang til alle bildene dine fra Min Sky.
Det at boksen støtter 4K og HDR, som mange av de andre, hjelper ikke stort når ingen lineærkanaler sender i det formatet. Men det er viktig for strømmekanaler som YouTube og Netflix.
Boksene for antennemottak
To av boksene er basert på signaler som kommer fra en sender. Enten fra satellitter i geostasjonær bane, eller fra en bakkenettsender ikke langt unna.
Allente
Vi har testet den nye boksen til Allente som også er basert på Android TV. Den er som de to andre Android-boksene svært fleksibel og enkel å bruke. Du kan bruke boksen direkte mot satellitt eller i kombinasjon med wifi.
Allente-dekoderen vil få PVR-funksjonalitet tidlig neste år. Selskapet er klar over at den brukes av mange på hytta og steder uten nett som gjør det dyrt å overføre nett-opptak. Løsningen er å ta opp på et SD-kort som settes inn i sporet i boksen.
Vi har testet boksen koblet til en litt gammel flat-antenne, og etter å ha fått justert denne på plass virket den aldeles utmerket. Allente sender et enormt antall kanaler fra satellitt. Det at de nå er resultatet av en fusjon mellom Viasat og Telenoreide Canal Digital gjør at de slipper å leie plass i to satellittklynger. Nå er det bare Telenors Thor-satellitter på 1 grad vest de sender fra. Det senker driftskostnadene kraftig. I samarbeid med Telenor vil Allente tilby internett over såkalt fixed wireless access for hus og hytter som ikke har tilknytning.
RiksTV
Den nye RiksTV-boksen fungerer imponerende sømløst mellom kanaler både fra bakkenettet og fra wifi-nettet. Bruker du mobilen som ruter kan det bli dyrt, men da har du i hvert fall muligheten til å slå den på om det er noe du må se. Smartbox 3 har en 500 GB harddisk til opptak av programmer, slik at den kan fungere uten nettilkobling.
Det norske bakkenettet for TV har en begrenset bitrate på 80 Mbit/s tilgjengelig til alle bakkenettkanalene, der 20 Mbit/s brukes av NRK. Resten disponeres av RiksTV. Før var kvaliteten så som så, men fra i sommer har den bedret seg betydelig. Det skyldes at selskapet har investert i ny hardware som er mellom 20 og 30 prosent mer effektiv når den komprimerer. Det kan RiksTV ta ut i form av flere kanaler i HD, selv om det fortsatt gjenstår noen i SD. Totalt har de nå rundt 40 kanaler på bakkenettet, hvorav svært mange er avsatt til sport. En kanal i HD har variabel bitrate fra 2 til 8 Mbit/s avhengig av hvor mye bevegelse det er. Strømmekanaler sender på en konstant bitrate på 6 Mbit/s.
Fordi mange har RiksTV på hytta, i båten osv. trenger ikke boksen være koblet til antenne om du har wifi tilgjengelig. Du kan også se via telefon, nettbrett, Apple-TV eller Chromecast. Et viktig salgsargument for RiksTV er at du kan ha fire bokser koblet til TV-er uten å betale noe mer på de to dyreste abonnementene.
Ren strømmeboks
RiksTV har også en ren strømmeboks som bare kobles til internett. Strim er kanskje den billigste måten å skaffe seg de viktigste norske kanalene og BBC News på: 199 kroner måneden. Legger du på 150 kroner får du flere kanaler og fem populære strømmetjenester. Det er mange pakker i tillegg, og mest betaler du om du vil ha mye sport. Du trenger ingen boks til dette. Det er nok å koble til TV-en med Chromecast, Android TV eller Apple TV. Eller direkte på en moderne TV fra Samsung.
Tjenesten har vokst veldig bra, og det er store planer for framtiden.
Konklusjon
Det er vanskelig å peke på hvem som er best i denne testen, men de som har bokser basert på Android TV, som Altibox, Telia og Allente, har en fremtidssikker og fleksibel plattform. De kan tilby veldig mye, ikke minst fordi de har Google i ryggen. Vi tipper de som er igjen tenker alvorlig på en slik boks neste gang.
De fleste av oss er nok tilbøyelige til å skaffe en TV-dekoder fra de som leverer internett til boligen, men nå fungerer boksene «over the top». Det vil si at du kan ha en annen boks enn den selskapet du får internett av leverer. Valget er ditt.
Denne artikkelen ble først publisert i Teknisk Ukeblads månedsmagasin nummer 10/21.
Vi må slutte å snakke om prosesser
