Eric Schmidt, Googles tidligere CEO og styreleder, tror internett kommer til å bli delt i en kinesisk-ledet og en USA-ledet versjon innen det neste tiåret.
Dette svarte han under et arrangement i forrige uke da økonomen Tyler Cowen spurte om hvor stor sannsynlighet det er for at internett vil bli delt i tre eller fire separate internett innen 10 til 15 år, hver med sine egne forskrifter og begrenset tilgang til de øvrige.
Det er CNBC som skriver om det lukkede arrangementet, hvor investorselskapet Village Global VC hadde invitert teknologiledere som også er partnere i selskapet.
Sånn sett er Schmidt egentlig optimistisk når han tror at nettet bare blir delt i to.
Belte- og vei-initiativet
Versjonen av internett som er USA-ledet, er den vi har i dag. Men kinesiske virksomheter investerer tungt i internettbaserte tjenester som på mange måter konkurrerer mot de amerikanske. Schmidt mener at det ikke er usannsynlig at flere land vil velge disse og annen kinesisk infrastruktur, framfor dagens.
Han viser først og fremst til det kinesiske belte- og vei-initiativet, hvor målet er å øke Kinas politiske og økonomiske innflytelse ved å forbinde og legge til rette for alle typer handel mellom Kina og land i Europa, Asia og Afrika.
– Se på måten BRI fungerer – deres «Belt and Road Initiative», som involverer et 60-talls land. Det er fullt mulig at disse landene vil ta i bruk infrastrukturen som Kina har, mot noe tap av frihet, skal Schmidt ha sagt.
Schmidt er ikke lenger tilknyttet Google eller moderselskapet Alphabet, men uttalelsen kommer i en tid hvor Google er i hardt vær, både internt og eksternt, når det gjelder selskapets ønske om å få et større fotfeste i Kina – et land selskapet trakk seg ut av i 2010.
Mer bråk om Kina-planer
I slutten av forrige uke kom The Intercept med nok en sak om Googles planer om en sensurert søkemotor i Kina, med kodenavnet Dragonfly. Den nye saken handler om at Google skal ha forsøkt å få ansatte til å slette et hemmelig notat som skal ha blitt delt internt i selskapet, også til personer som ikke skulle ha hatt tilgang til det.
Ifølge The Intercept skal det i notatet blant annet være oppgitt at søketjenesten knytter brukernes søk til deres telefonnummer, men at også deres IP-adresse, fysiske bevegelser og lenkeadressene de klikker på, vil bli lagret.
Lagringen skal skje i en database i Taiwan, men skal være tilgjengelige for ansatte i et kinesisk selskap som Google ifølge notatet skal samarbeide med.
Innholdet i notat har ført til ny kritikk mot Googles ledelse, både fra ansatte og fra utsiden. Google-sjef Sundar Pichai har tidligere sagt at selskapets planer for Kina fortsatt er på et tidlig forsøksstadium.
Ifølge Wall Street Journal må Pichai ta turen til Washington DC på fredag denne uken for å forklare seg for en gruppe republikanske folkevalgte om blant annet Kina-planene. I tillegg må han svare på kritiske spørsmål om selskapets markedsmakt og påståtte forutinntatthet mot konservative i søkeresultatene.
Les også: Flere hundre ansatte går hardt ut mot IT-gigantens Kina-planer
Avviser manipulering
Relatert til det sistnevnte er en sak som Wall Street Journal kom med tidligere i forrige uke, hvor det gikk fram at ansatte i Google skal ha diskutert muligheten for å endre på selskapets søketjeneste for å vise brukerne hvordan de kunne bidra til organisasjoner som støtter immigrasjon til USA, samt informasjon om hvordan brukerne kunne kontakte relevante folkevalgte og byråer.
Hensikten var å motvirke Trump-administrasjonens kontroversielle reiseforbud («travel ban») i januar 2017, noe som kunne ha rammet mange eksisterende og framtidige ansatte i den amerikanske teknologibransjen.
En talskvinne for selskapet sier til Wall Street Journal at epostmeldingene hvor disse diskusjonene foregikk, kun var en form for idémyldring som aldri har blitt tatt i bruk.
– Google har aldri manipulert dets søkeresultater eller modifisert noen av dets produkter for å promotere en spesifikk politisk ideologi, verken i den nåværende kampanjesesongen, under 2016-valget eller i kjølvannet av president Trumps presidentordre om immigrasjon, sier talskvinnen og viser til at dette ville ha vært i strid med selskapets prosesser og policyer.
