Det har i mange år foregått en honningbiedød hvis årsak er ukjent. Både sprøytemidler, parasitter og lite variert kosthold er mulige teorier om hva som forårsaker biedøden. Ettersom store deler av verdens matproduksjon er avhengige av bier og andre pollinatorer er dette et problem som har blitt forsket mye på, også av intel i 2015.
Tietoevry skriver i en pressemelding at de har koblet bikuber til skyen for å høste data om forholdene i kubene for å bidra til ny innsikt.
Masseovervåkning av biesamfunn
— Digitalisering av bikuber betyr at vi ved hjelp av sensorer og IoT-teknologi kan samle inn data som hjelper oss å forstå hvordan biesamfunnet har det og fungerer. Ved å koble flere bikuber til skytjenesten vår, får vi en god mulighet til å sammenligne hvordan forskjellige biesamfunn utvikler seg på ulike steder, sier Mikael Ekström, birøkter og digitaliseringskonsulent i Tietoevry i pressemeldingen.
Sensorene samler inn informasjon om temperatur, vekt, luftfuktighet, lufttrykk og lyd. Kunstig intelligens behandler og analyserer informasjonen i sanntid og skal i framtiden kunne brukes av birøktere til å sammenligne bikuber ved hjelp av en app.
— Hardwaren vi bruker i dag er Raspberry Pi. Via forskjellige sensorer henter den inn data som sendes til skyen. Dette gir et bilde av tilstanden i kuben til enhver tid, og med det et godt grunnlag for å sammenligne ulike bikuber, sier Ekström.
Senere skal birøktere kunne utveksle kunnskap med hverandre og forskere slik at man på sikt skal kunne forstå hvilke miljøpåvirkninger biene er mest sårbare for.
Tietoevry snudde fra underskudd til lønnsomhet: Kuttet mange jobber i april, nå leter de igjen etter folk
Kommer til Norge
Prosjektet startet i Sverige i 2019 og siden den gang har det blitt koblet bikuber til skyen på seks forskjellige steder i Sverige. Planen er å utvide til alle de 25 birøkterdistriktene i landet, og å utvide videre i de nordiske landene.
— Jo større nettverk, jo bedre forutsetning for å forstå bienes verden, står det i pressemeldingen.
Satsingen skal nå tas videre i kommersiell retning med det nyetablerte selskapet Beelab Technology.
— I dag vil det koste rundt 2.000 kroner å digitalisere en bikube. I tillegg kommer 50-100 kroner i måneden for tilgang til skyløsningen. Dette er en lav kostnad med tanke på hva et biesamfunn er verdt, mener Ekström.
Appen, der birøkterne selv kan registrere opplysninger manuelt, vil være gratis å laste ned og bruke. Det er kun hvis man velger å koble seg til skytjenesten at den koster penger. De digitaliserte bikubene vil også være tilgjengelig for norske kjøpere.
God innovasjon for landbruket
Doktorgradsstipendiat Julie Sørlie Paus-Knudsen ved Universitetet i Oslo tror dette er et prosjekt som vil tas godt imot av norske bønder. Hun har selv skrevet doktorgrad om humler, og forsker i dag på bier og andre insekter.
— Dette er god innovasjon for landbruket. Birøktere trenger som andre bønder og husdyrholdere å ha god kunnskap om dyra sine, og dette ser ut som en god løsning for det, sier hun i pressemeldingen.
Paus-Knudsen tror også dette kan være et nyttig prosjekt for forskningen på biesamfunn og hvordan ulike faktorer spiller inn på tilstanden i kubene til birøktere, men også i bol til ville bier som humler.
Tietoevry rammet av skadevare: – Vi anser dette som en alvorlig kriminell handling
