Ifølge advokatene til de åtte krenker den føderale loven deres rett til ytringsfrihet, nedfelt i det første grunnlovstillegget.
Deres innvendinger mot loven ligner de som Tiktok selv trakk fram i sitt søksmål i forrige uke. Saken kan gå helt til høyesterett. Den nylig vedtatte loven gir morselskapet, kinesiske Bytedance, ett år på å selge seg ut.
En talsperson for Tiktok opplyser at selskapet dekker de juridiske kostnadene knyttet til søksmålet, som er fremmet for en domstol i hovedstaden Washington.
I en uttalelse fra justisdepartementet heter det at lovgivningen som kan forby Tiktok, «tar for seg kritiske nasjonale sikkerhetsproblemer på en måte som er i samsvar med det første grunnlovstillegget og andre grunnlovsmessige begrensninger».
– Vi ser fram til å forsvare lovgivningen i retten, heter det.
Bak det nye søksmålet står blant annet en storbonde fra Texas som har vært med i en reklamefilm for Tiktok, en mann i Arizona som ønsker å spre bevissthet om LGBTQ-spørsmål og en person som selger hudprodukter via Tiktoks kommersielle plattform.
Ifølge søksmålet er innholdsprodusentene «avhengige av Tiktok for å uttrykke seg, lære, kjempe for sine saker, dele meninger, skape fellesskap og til og med å livnære seg».
