Til den som har alt: 12 spektakulære måter å gjenbruke utrangert teknologi på

Er det en julegave du har glemt å kjøpe i år, kan du muligens redde deg inn med en av ideene fra Digis forrige julegaver-laget-av-utrangert-datautstyr-kavalkade. Gaveideene i denne artikkelen er sannsynligvis for spektakulære til at du klarer å lage dem selv.

Kretskortreiste byturer

Den italienske kunstneren Franco Recchia bruker gamle computer-deler og annet utrangert elektronisk utstyr, som han for eksempel finner på søppeldynga, til å lage storbysilhuetter, eller skyliner. Delene er - stort sett - satt på høykant, og sveiset sammen på en plate, så de ser ut som skyskrapere i det fjerne. At det er en nyttig ting, kan du nok komme fra. Men kule pyntegjenstander, det er det.

Amerikaneren Benjamin Yates er også opptatt av urbane motiver, men har tatt den urbane gjenbrukskunsten et steg videre.

Han plasserer hele bylandskaper av brukte kretskort og annet elektronisk skrap i gjennomsiktige salongbord laget av akryl.

I disse byene setter inn små miniatyrmennesker og integrerer en nokså avansert neon-aktig led-belysning som gir hver eneste Electri-City, som han kaller kunstverkene, en smådystopisk, Blade Runner-aktig look.

Trojansk gyngetast

Hvis du ikke kan sette fingeren på hva det er som gjør denne gyngehesten spesiell, så kan du bare ha det så godt. Den tyske kunstneren Babis Panagiotidis har laget en gyngehest av rundt 18.000 tastaturtaster i fargespekteret hvitt-nikotinbeige, som sikkert koster så mye at det ville gitt giveren hjerteinfarkt om den ble satt inn på et barnerom.

Tittelen på verket er «HedonisM(Y) Trojan», litt fordi gyngehestens utseende er inspirert av den trojanske hesten, og litt for å si noe kritisk om hvordan kunstneren mener vi har latt internett overta alle sider av livene våre og dataene våre.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Internasjonalt samarbeid skal styrke ansvarlig KI

Blir det for dypt, kan man i stedet tenke på at denne gyngehesten hadde passet skikkelig bra som julegave til en kontormedarbeider med ti tusen tommeltotter. Eller 18.000, da.

I samme gate, men ikke fullt så dypsindig inspirert, er denne tastaturkobraslangen, som rett og slett er laget for å skape oppmerksomhet rundt resirkulering og gjenbruk. Den er laget av den koreanske kunstneren Choi Jung Hyun, og på slangemenyen står, som dere ser, gjenbrukte mus.

Binært, men likevel så fjernt

Binære møbler er navnet Benjamin Rollins Caldwell gav møbelkolleksjonen han designet for BRC Designs. De ser ikke utpreget komfortable ut, og glir absolutt ikke inn i ethvert interiør. Men med en slik stol i stua virker du i alle fall ikke satt.

Møblenes rammeverk er laget av PC-tårn og printermetall som er formet og naglet sammen. Deretter er rammen dekket med kretskort og skjermer og annet hardware-skrap.

Sitteområdet er imidlertid mykt nok, vevd sammen av ledninger og ethernettkabler, som det er. Har du lyst til å prøvesitte møblene, kan det være en idé å invitere seg selv på besøk hos Lady Gaga. The Binary Collection ble nemlig brukt til å promotere plata hennes, Artpop, for noen år tilbake.

Dette salongbordet laget av bloggeren David Maloney fra Wisconsin i USA, kommer du heller ikke til å finne på Ikea. Maloney brukte innmaten fra sin første PC, og visstnok et knippe Intergraph 6000-PCer fra 1990-tallet, til å lage dette møbelet som blant annet er programmert til å begynne å lyse når det blir mørkt i rommet. Hvilken tresort som er brukt, spør du? Valnøtt.

Denne krakken er en del av den chilenske kunstneren Rodrigo Alonsos N+ew-prosjekt. Ikke overraskende handler det om å gjenbruke i stedet for å bidra til global forsøpling.

Metoden går ikke så mye ut på å bygge noe av brukte og ødelagte datamaskin-deler, som å slenge skrapet oppi en form, helle epoxy over, la det størkne og ta imot kunstverdenens applaus. Og når sant skal sies; vi har sett verre sittemøbler enn dette.

Det er sannsynligvis ikke det letteste møbelet i rommet, men om det blir merker i parketten, så er det i alle fall ikke noe CO2-fotavtrykk.

Helt Ram sko

Den amerikanske kunstneren Gabriel Dishaw kaller seg upcycler, noe som innebærer at han gjenbruker ting på en måte som gjør tingene enda bedre. For eksempel når han omgjør ubrukelige Louis Vuitton-vesker, til stilige Star Wars-figurer som kan pynte opp ethvert nerdehjem.

Denne saken handler imidlertid ikke om lær, men om brukte datamaskindeler. Og dem finner vi i Dishaws serier med joggesko, der han har laget digitale hardware-versjoner av yndlingsskoene sine.  For mellom 2500 og 3500 dollar  kan du få deg et par joggesko laget av databrikker, kretskort og kabler, som med en vekt på drøyt seks kilo, er skikkelig vonde å gå med. 

Skoen på bildet er døpt Nike Blazer Pentium 1.0,  oppkalt etter Intel-brikken som det skal finnes flere av både på skoen, og skoesken som er nesten like RAM. Selve skoen er utsolgt (det finnes bare ett par), men  ti fotografier av den selges som NFT-kunst for 0,3 Etherium (drøyt 11.000 kroner) på Rarible.com for deg som er opptatt av sånt.

Fish & chips

Den italienske kunstneren Raffaele Cornaggia er opptatt av teknologigjenbruk og dyr, og har gjort seg bemerket med skulpturer som får det til å se ut som om teknologien virkelig truer med å vende seg mot menneskeheten. Sånn type; du er på bilferie, og plutselig blir den hissige Jaguaren din faktisk en hissig jaguar.

Uansett, et av prosjektene hans er en samling cyberfisker laget av kabler og datamaskindeler. Her skal du ikke se for deg torsk og hyse, men mer krysninger av piraya og rovfisk som lever på skikkelig dypt vann.

Cyberfiskemammaen på bildet, laster ifølge kunstneren ned all fiskekunnskapen som finns, til den lille cyberyngelen under. En barneoppdragelsesmetode vi kan bite oss merke i, om vi skulle bli lei av å lose menneskeavkommet vårt gjennom tenåringsstadiet.

Litt av et laptopteppe

Ja, det ser da ut som et persisk teppe der det ligger, men titter du litt nøyere etter, oppdager du at det er mer et PC-isk teppe det er snakk om.

Den colombianske kunstneren Federico Uribe legger tusenvis av deler fra datamaskiner og annet utstyr utover gulvet i intrikate mønstre, som får installasjonen til å se ut som gode, gammeldagse vevde gulvtepper.

Å gå på dette vil imidlertid være en smertefull opplevelse, omtrent som å gå på et hav av legoklosser, for å bruke et bilde småbarnsforeldre kan kjenne seg igjen i. Og kjøper du et av disse teppe-kunstverkene får vi håpe montering er inkludert i prisen.

Da er det kanskje bedre å velge et av kabelmaleriene hans.

Uribes andre spesialitet er nemlig å bruke ledninger i forskjellige farger - og innimellom også utrangert elektronisk utstyr - til å utforme motiver, som på avstand kan se ut som om de er malt med en litt særegen teknikk.

Og i motsetning til gulvteppene henger kabelmaleriene sammen i ett stykke, og kan henges rett opp på veggen. Du trenger ikke elektriker, engang.

Flushminne

Kubanskfødte, USA-innflyttede Steven Rodrig har spesialisert seg på skulpturer laget av utrangerte kretskort.

I kolleksjonen han har kalt PCB (Printed Circuit Board) Mixed Media, finner du mange insektskulpturer, men også ting som damesandaler, en BH (som ble auksjonert bort til inntekt for en veldedig organisasjon for småbarnsmødre med brystkreft) og dette toalettet han har kalt Royal Data Throne.

Med det må han kunne sies å ha nådd sitt kunstneriske mål om å «omforme hvert kretskort til å bli noe annet enn det egentlig var ment for».

Før du griper til sparekontoen for å få installert datado på badet ditt, må vi imidlertid advare om at den ikke er mer enn 38 centimeter høy. Men kanskje det kan bli kattedo?

I bildekarusellen under her kan du ta en nærmere titt på alt det spektakulære datarælet som er nevnt i denne saken.

Les også

Er du klar til å bli hacket?