Flere tusen har meldt seg som testpiloter på Nordisk Mobiltelefon, men bare noen hundre har så langt fått testet utstyret, inntil nå. For nå er det snart bare timer igjen før Nordisk Mobiltelefon åpner sitt nett.
– Vi starter i slutten av denne uken, eller begynnelsen av neste, sier Magnus Johansson, forretningsutviklingssjef i Nordisk Mobiltelefon.
Teleanalytiker Tore Aarønæs kaller Nordisk Mobiltelefon for en «dark horse», en aktør det er vanskelig å plassere i telespillet, men som potensielt kan få stor innvirkning. Nordisk Mobiltelefon har også blitt mye diskutert på digi.nos forum, og blant de som tester systemet er det særlig knyttet spenning til hvilken prismodell selskapet vil legge seg på.
Prisen har hittil vært en hemmelighet, men nå røper Johansson hovedtrekkene.
– Det blir en fast månedspris, på nivå med dagens ADSL-priser, sier Johansson.
Det billigste abonnementet vil koste mellom 300 og 400 kroner, det dyreste mellom 500 og 600, røper han. Men i motsetning til vanlige ADSL-abonnementer, er det ikke hastigheten som øker med prisen, det er mengden data man kan laste ned.
Det billige abonnementet har en maksgrense på 1 GB i måneden, mens det dyreste har grense på 2 GB.
– For vanlig surfing og e-post kommer man langt med dette. Det man ikke vil se i vårt nett er P2P fildeling, det ønsker vi ikke i vårt nett, sier Johansson.
Grunnen til dette er ikke bare bekymringer for lovligheten av filene som utveksles. Hovedproblemet er at hvis noen laster ned store mengder materiale, vil andre brukere i samme område få lavere overføringshastighet. Slik fungerer det også for andre trådløse teknologier, som WLAN og UMTS.
Ved å sette en maksgrense såpass lavt vil Nordisk Mobiltelefon sette en effektiv stopper for nedlasting av film, som vanligvis krever rundt 700 MB. Skulle man passere grensen blir det nemlig fort dyrt å drive fildeling, selv uten straffeforfølgelse og bøter, for da koster det en noe under en krone per MB, opplyser Johansson.
– Det er dyrere enn det billigste ADSL-abonnementet, men det er helt portabelt, og kan deles mellom hytta, hjemmet og kontoret, sier Johansson.
Hastigheten vil normalt være mellom 300 og 900 kilobit per sekund, oppgir Johansson, og dette stemmer bra med de fleste av erfaringene testpiloter har gjengitt på digi.nos forumer. En del klager på dårlig dekning i sitt område, men foreløpig er bare en brøkdel av nettet bygget ut.
Nettet er langt fra ferdig, og derfor vil selskapet i første omgang bare åpne kommersielle tjenester for en ganske begrenset gruppe, nemlig testbrukerne, og de mange som har meldt sin interesse for å være testpiloter.
– Vi begynner å gi tilbud til de som har meldt interesse, og håper å komme igjennom hele listen før den kommersielle lanseringen, sier Johansson.
Selskapet håper å kunne lansere tjenesten til alle som vil i mars eller april. Inntil da vil de jobbe seg nedover listen over de som har meldt seg som pilotkunder. De som er interessert kan fremdeles melde seg på, og har en mulighet til å få tilgang før andre. Men det er mange tusen på listen, og det kan ta tid.
Kapasiteten i nettet og organisasjonen er ennå ikke fullt utbygd, og Johansson sier selskapet heller vil ta det sakte enn å love noe de ikke kan levere.
For å komme i gang må man kjøpe et modem, som koster noe over 2.000 kroner. Det er flere modemer å velge mellom, både USB-modem, PCMCIA-kort, svitsjer med fire porter og modem med WLAN.
De minste pakkene er mobile, men de som ønsker høyere hastigheter eller bor i områder med dårligere dekning, kan kjøpe eksterne antenner i tre forskjellige størrelser.
Foreløpig er det bare bredbånd som tilbys, men i løpet av neste år planlegges det både IP-telefoni og mobiltelefoni.
– Neste år blir et svært spennende år, sier Johansson.
