Tomt for IPv4, men ingen fare

- Helt udramatisk, mener både Telenor og Gisle Hannemyr ved UiO.

Del

7. jan. 2011 - 15:19

Den mangeårige varslede overgangen fra IPv4 til etterfølgeren IPv6 er løsningen på et problem som få foreløpig har merket noe til.

Men hva skjer når IPv4-forrådet er tomt? Den over tyve år gamle protokollen har totalt 4,3 milliarder adresser. I slutten av februar vil de siste store bolkene være delt ut.

I tiden fremover spår vi at norske og internasjonale medier kommer med store overskrifter om at Internett er sprengt. Det er ikke rom for mer vekst, med mindre noe gjøres.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Energisektoren i endring: Her skal Tietoevry Tech Services trappe opp

- I all hovedsak er IPv4-adresserommet nå tomt. Det finnes riktignok mange IPv4-adresser som ble allokert på et tidligere tidspunkt, men som ikke er tatt i bruk. Disse kunne i teorien blitt trukket tilbake, men politisk tror jeg det blir vanskelig, sier universitetslektor Gisle Hannemyr ved institutt for informatikk, Universitetet i Oslo til digi.no.

- Udramatisk at det er tomt for IPv4, sier nettpioner og universitetslektor Gisle Hannemyr fra Ifi, Uio.

IP-adresser forvaltes av IANA (Internet Assigned Numbers Authority) på vegne av ICANN (Internet Corporation for Assigned Names and Numbers). IANA delegerer ansvaret for å tildele og registrere ressursene til fem regionale internettregistre, såkalte RIR-er (Regional Internet Registry).

Løpende beregninger fra IPv4 Exhaustion Counter viser at det er tomt for IPv4-adresser den 21. februar 2011. Da har IANA gitt bort alle hovedblokkene. Videre beregnes det at de fem RIR-ene går tom for sine tildelte IPv4-adresser i november.

Udramatisk
- Har norske nettilbydere, bedrifter eller privatpersoner noe å frykte?

- Jeg mener at dette er forholdsvis udramatisk i og med at IPv6 er der. I verste fall er det snakk om litt kompetanseheving. Hvis du har veldig gammelt utstyr kan det også hende at du må bruke penger på å oppgradere utstyrsparken, sier Hannemyr.

De siste store blokkene med IPv4-adresser blir tildelt i slutten av neste måned, ifølge beregninger fra IPv4 Exhaustion Counter.

Ifølge han får de tomme IPv4-fatene i første rekke konsekvenser for tilbydere av nettaksess.

- Nettleverandører vil ikke stenge butikken, så de må begynne å selge IPv6-adresser til nye kunder.

I runde to blir driftsavdelingene berørt. - De som ikke har kompetanse på konfigurasjon av IPv6 må kanskje lære seg noe nytt. Teknologien har vært tilgjengelig i mange år, men man har latt være å ta den i bruk.

Heller ikke Telenor lar seg stresse, men påpeker at overgangen til IPv6 blir nødvendig på sikt.

- Vi har lenge vært klar over denne utviklingen. Det er ikke dramatisk, men noe vi definitivt må ta hensyn til, sier Sigurd Thunem, selskapets direktør for strategi og arkitektur.

Telenor har i løpet av første kvartal planer om å tilby prøvetjenester innen visse produktspektre med IPv6. I første omgang gjelder dette innen fastnett i bedriftsmarkedet.

Selskapet har ambisjon om at alle kunder som ønsker det, skal få IPv6 innen 2013.

Sigurd Thunem er direktør for strategi og arkitektur i Telenor.

Det er ventet at IPv4 vil sameksistere med IPv6 i overskuelig fremtid. Telenor ser for seg å levere begge deler over såkalt «dual stack» i minst tre år.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Her får norske bedrifter solid drahjelp ut i nye markeder

Den videre veksten på internett vil imidlertid måtte ta i bruk IPv6. Dette ser ikke Hannemyr som noe stort problem.

- På Universitetet i Oslo har vi driftet IPv4 og IPv6 i parallell ganske lenge. Årsaken til at vi begynte med IPv6 var ikke at vi var redd for å gå tom for adresser, men de nye funksjonene som ligger i IPv6. Alt du kan gjøre med IPv4 kan også gjøres med IPv6, men ikke den andre veien.

Her peker Hannemyr på nye funksjoner for kvalitetskontroll og multimedia. Foruten et tilnærmet uendelig adresserom (3,4 × 10³⁸) har IPv6 som kjent også fordeler knyttet til sikkerhet og konfigurasjon.

- Hver enkelt forbruker langt flere IP-baserte enheter enn tidligere. Det er bare et tidsspørsmål før også dører og kjøleskap blir tilkoblet, sier Hannemyr.

Behovet for IP-adresser som oppstår når all verdens dingser skal på nett vil langt på vei løses med brannvegg-type teknologi, mener han.

Her sikter Hannemyr til NAT-oppsett (network address translation) som lar lokale klienter bruke samme offentlige IP-adresse bak en ruter.

Også i mobilmarkedet merkes utfordringen. Smarte mobiltelefoner er i sterk vekst, og trenger IP-tilgang på samme måte som datamaskiner.

- Vi vurderer om vi må innføre NAT som en midlertidig løsning på mobil for å håndtere veksten der, men har ikke endelig konkludert hvordan vi gjør det. På fastnett ser jeg ingen utfordringer i det kommende året, sier Thunem i Telenor.

Les også: