Tor-nettleseren vil for mange være enkleste måte å surfe anonymt på – eller i alle fall mer anonymt enn de gjør fra før– og den er potensielt viktig for mange som lever i regimer der nettaktiviteten overvåkes mer intenst enn her i Norge.
Men det kan nå bli vanskeligere enn før, for det blir stadig færre servere i systemet den er avhengig av for å fungere.
Kort fortalt er Tor («The Onion Router») avhengig av «broservere» som anonymiserer og videresender informasjonen mellom brukeren og informasjonskilden. Informasjonen er innom tre ulike servere på veien, noe som forklarer litt av tregheten det å benytte Tor vil medføre, og hver av dem bidrar til at brukerne kan surfe mer anonymt. Disse serverne vil imidlertid bli svartelistet litt om litt, og systemet er derfor avhengig av «påfyll» av ferske servere. Men når hele prosjektet er basert på frivillighet, er det ikke bare å kjøpe eller leie nye servere og sette dem opp.
Svartelistes litt etter litt
Ifølge Tor Project har antallet servere som ikke er svartelistet, gradvis gått nedover siden begynnelsen av året. De trenger nå hjelp til å etablere flere servere slik at de kan opprettholde aktiviteten.
«Det er ikke nok å ha mange broservere. Til slutt kan alle befinne seg i blokkeringslister. Vi trenger derfor et konstant tilsig av nye broservere som ikke er blokkert noe sted ennå», uttalte Tor Project i en bloggpost nylig.
Tor Project har derfor startet en kampanje for å få folk til å bidra med flere broservere. De lokker med vervepremier for ulike grader av bidrag, men siden det er snakk om en ideell organisasjon, er det ikke de helt store verdiene man snakker om.
Tveegget sverd
Tor ble først utviklet av US Navy i 2002 og fikk blant annet støtte fra Electronic Frontier Foundation i noen år etterpå. Det er siden tatt i bruk av en rekke personer og organisasjoner som har behov for å skjule sin kommunikasjon og identitet, deriblant «Reporters Without Borders».
Som det meste annet kan imidlertid Tor også misbrukes. «Tor kan også brukes til anonym ærekrenkelse, uautoriserte lekkasjer av sensitiv informasjon, opphavsrettsbrudd, distribusjon av ulovlig seksuelt innhold, salg av narkotiske stoffer, hvitvasking, kredittkortsvindel og identitetstyveri», står det for eksempel å lese på Wikipedia.
