To veteraner fra Sun, Bruce Baikie og Marc Pomerleau, arbeider med et prosjekt som skal kunne bringe trådløst bredbånd til områder uten vanlig strømforsyning.
Ideen omfatter solcellepaneler, rimelige trådløse, en egenutviklet kontrollboks, og en egen protokoll fra RoofNet-prosjektet ved MIT for å befordre signaler mellom de trådløse ruterne, slik at ruterne automatisk forholder seg til hverandre, og sender signaler gjennom den banen som virker mest effektiv i øyeblikket. Denne protokollen, kjent som SrcRR, gjør at det er nok å kople en av de trådløse ruterne til Internett for at alle som er innen rekkevidde til en av dem, er online.
Løsningen er utviklet i San Francisco, og skal fra september prøves ut ved tre skoler i den indiske delstaten Uttar Pradesh.
Green WiFi baserer seg på rimelig standardutstyr. Solcellepanelet er utviklet av Shell, og leverer 10 watt. Det leverer strøm til en standard trådløs ruter fra Netgear gjennom en intelligent kontroller som også er koplet til ruteren. Kontrolleren er en nøkkel til å få hele systemet til å fungere. Den sørger ikke bare for at batteriet lades maksimalt. Den styrer også effektbruken i ruteren, blant annet ved å regulere båndbredden.
De første forsøkene ble gjort med en standard lader mellom solcellene og batteriet. Etter fire overskyede dager med regn, var batteriet utladet. Baikie tok da kontakt med det kanadiske selskapet 8D Technologies som bygger solcelledrevne parkeringsautomater.
Disse automatene er installert i Montreal, en by med både iskalde vintrer, glohete somrer, og mye nedbør hele året, og de fungerer feilfritt over mange år. Her fikk han et utgangspunkt å arbeide videre på.
Denne løsningen, Green WiFi prototyp 2, ble prøvd ut i San Francisco i mars. Den var påslått i åtte timer hvert døgn, og fungerte tilfredsstillende hele tiden, trass i en lokal rekord på 27 overskyede dager med regn.
Enhetene som skal prøves ut i India, består av solcellepanel, batteri, kontroller og trådløs ruter, det hele festet til en ramme av plast. De skal settes på hustak, og er altså helt selvdrevne enheter uten behov for eksterne koplinger, bortsett fra den ene som skal tilføres summetonen fra Internett. Protokollen fra RoofNet-prosjektet gjør at de nærmest konfigurerer seg selv.
Green WiFi arbeider med en prototyp nummer 3 med enda mer avansert kontroller. Den skal styres fra et webgrensesnitt, og skal kunne styre ikke bare hver ruters strømforbruk, men også regulere tjenestene som tilbys avhengig av hvor godt batteriet er ladet. Man vil da kunne sperre for eksempel for videooverføringer dersom båndbredden er for lav, og prioritere visse brukergrupper framfor andre.
Prosjektet i India er delvis finansiert av et annet MIT-prosjekt, One Laptop Per Child, som skal lage en rimelig og robust maskin for trådløs kommunikasjon med mange muligheter for strømforsyning. Kombinasjonen av soldrevet bredbånd og PC der man kan lade batteriet med en sveiv, virker som et hensiktsmessig alternativ for de deler av verden der strømforsyningen er fraværende eller upålitelige, og der man har behov for selvdrevne, rimelige og robuste løsninger.
