BATTERITEKNOLOGI

Tre deler nobelprisen i kjemi for utviklingen av oppladbare batterier

Sara Snogerup Linse, Göran K. Hansson og Olof Ramström kunngjorde onsdag vinnerne av nobelprisen i kjemi for 2019. De tre vinnerne John B. Goodenough, M. Stanley Whittingham og Akira Yoshino deler prisen for utviklingen av oppladbare batteri.
Sara Snogerup Linse, Göran K. Hansson og Olof Ramström kunngjorde onsdag vinnerne av nobelprisen i kjemi for 2019. De tre vinnerne John B. Goodenough, M. Stanley Whittingham og Akira Yoshino deler prisen for utviklingen av oppladbare batteri. Foto: Naina Helen Jama / TT via AP / NTB scanpix
9. okt. 2019 - 13:42

Nobelprisen i kjemi for 2019 tildeles John B. Goodenough, M. Stanley Whittingham og Akira Yoshino for utviklingen av oppladbare litium-ion-batterier.

– Litium-ion-batterier har revolusjonert livene våre og brukes i alt fra mobiltelefoner til bærbare datamaskiner og elektriske kjøretøy. Gjennom sitt arbeid har årets kjemiprisvinnere lagt grunnlaget for et trådløst, fossilt drivstoffritt samfunn, sa sekretær Göran K. Hansson i det svenske vitenskapsakademiet da prisen ble kunngjort onsdag.

Litium-ion-batterier har høy energitetthet og kan derfor være veldig små, men likevel kraftfulle. Li-ion-batterier er blant de mest populære oppladbare batteriene i bærbar elektronikk.

Eldste kjemiprisvinner noen gang

John Goodenough er med sine 97 år den eldste prisvinneren i nobelprisens historie. Her fra 2013. <i>Foto:  Charles Dharapak / AP / NTB scanpix</i>
John Goodenough er med sine 97 år den eldste prisvinneren i nobelprisens historie. Her fra 2013. Foto:  Charles Dharapak / AP / NTB scanpix

John Goodenough er født i 1922 og er den eldste nobelprisvinneren noensinne. Om 97-åringen kommer til prisutdelingen 10. desember eller ikke, vet ikke Nobelkomiteen, som ennå ikke har fått tak i ham.

Stanley Whittingham forteller at han fortsatt er i sjokk etter å ha fått nyheten. Da han begynte sin forskerkarriere, trodde han aldri at han ville bli belønnet på denne måten.

– Vi hadde aldri peiling, men forskningen har hatt langt større innvirkning enn vi noen gang kunne forestille oss, sier Whittingham.

Energilagring

Det svenske vitenskapsakademiet peker på at det er vanskelig å utvikle et nytt, velfungerende batteri. Det er akkurat det prisvinnere har gjort, understreker professor Olof Ramström.

– Litium er et lett materiale, som er en klar fordel fordi det er mulig å få plass til mange atomer, noe som gjør at batteriet blir lett, sa han på pressekonferansen.

Litium er et stoff som reagerer lett, for eksempel ved vann. Derfor må reaktiviteten «temmes», og det er det prisvinnerne har klart.

Oljekrisen på 1970-tallet

Grunnlaget for litium-ion-batteriet ble lagt under oljekrisen på 1970-tallet. Stanley Whittingham utviklet det første litium-batteriet med et elektrisk potensial på 2 volt.

På 1980-tallet utviklet John Goodenough batteriet videre og doblet energipotensialet i det. Japaneren Akira Yoshino utviklet Goodenoughs metode videre og skapte det første kommersielt levedyktige litium-ion-batteriet i 1985. Han klarte å få batteriene til å bruke litium-ioner i stedet for ren litium. Dette er et mye lettere og tryggere stoff å arbeide med.

– Prosessen med å utvikle batteriet tok veldig lang tid, sa Yoshino på telefon under pressekonferansen.

Prisen deles ut i Stockholm 10. desember og er på 9 millioner svenske kroner. 

(©NTB)

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.