Prisen på nesten ni millioner kroner deles av russeren Zhores Alferov og tyskamerikaneren Herbert Kroemer for utviklingen av halvledere med praktisk nytteverdi i alt fra mobiltelefoner til strekkodelesere, mens amerikaneren Jack Kilby fikk den andre halvdelen av prisen for det arbeid han utførte i Texas Instruments Inc. i forbindelse med utviklingen av integrerte kretser, eller databrikken.
- Databrikkens fødselsdag er kanskje den viktigste bursdagen i menneskehetens historie, var fysikkprofessor ved Stanford-universitet, Stig Hagströms kommentar til at Kilby var tildelt den gjeve æresprisen.
- Chip-en har gitt oss et nytt samfunn og en ny økonomi, sier han til ZDNet.com.
Kilby har vært en aktiv oppfinner og kan skilte med omlag 60 ulike patenter. Han er også kjent som en av oppfinnerne av lommekalkulatoren.
70-årige Alferov er den første russeren som tildeles en Nobelpris siden Mikhail Gorbatsjov mottok Fredsprisen for ti år siden. Sist en russisk forsker vant Nobelprisen i fysikk var i 1978.
- Dette er en internasjonal anerkjennelse av sovjetiske og russiske fysikere, sa Alferov til Reuters, da han ble gjort kjent med prisutdelingen.
- Ja, tatt i betraktning de forholdene han jobbet under og sammenliknet med konkurransen med Vesten, er dette en stor prestasjon, istemmer Hagström overfor ZDnet.com.
Tyske Kroemer moderniserte transistoren. Hans såkalte heterotransistor, som kunne håndtere atskillig høyere frekvenser enn forgjengerne, revolusjonerte prinsippene for satellittkommunikasjon og mobiltelefoni.
Samtidig, men uavhengig av hverandre, kom Alferov og Kroemer opp med ideen om å benytte denne teknologien til å 'skyte' laserlys - noe som senere skulle vise seg å bli gjennombruddet for fiberoptikk, CD-spillere, strekkodelesere og lysemitterende dioder.
