Det siste året har bilder skapt av kunstig intelligens virkelig tatt av. Mange har forsøkt ulike eksperimenter der den kunstige intelligensen skal skape noe, men hvordan gjør de det egentlig? Og hva er kreativitet? Dette ville Benedikte Wallace, stipendiat ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo, vite mer om. Selv har hun jobbet med musikk og var nysgjerrig på hva kreativitet egentlig er.
– Hva er kreativitet? Det er et spørsmål som vi tar litt for gitt i samfunnet. Vi tenker at vi vet det, men når vi prøver å grave dypere, er det vanskelig å svare på. For meg er det tre ting jeg kjenner igjen: Det må være nytt, overraskende og det må ha en verdi, sier Wallace.
Hver gang du stokker en kortstokk, skaper du noe nytt
Hun mener at disse tre tingene er et godt utgangspunkt for å forstå kreativitet, men er åpen for at det kan være flere sider. Den neste utfordringen hun måtte begi seg ut på i sitt prosjekt, var å finne ut hvordan disse tre kriteriene kunne puttes inn i en formel som datamaskinen kan forstå.
– Å lage noe nytt er ikke vanskelig. Hver gang du stokker en kortstokk, har du 52 fakultet – eller muligheter. Sannsynligheten for å stokke en kortstokk likt, er vanvittig liten, sier hun. Dette er lett for maskiner.
Hun fortsetter:
– Å lage noe overraskende er ikke umulig for en maskin, men ikke lett, heller. Det virker som det er en viktig del av prosessen å få til noe som gir oss en følelse av overraskelse, forklarer Wallace. Kortstokken overrasker ikke nødvendigvis.
Vi blir overrasket når mønsteret brytes
Ifølge Wallace kan for eksempel støy inneholde nye elementer, men ikke noe som vil overraske oss.
– Vi blir fort vant til ting som er tilfeldige og opplever det heller som støy enn som overraskelse. Overraskelse handler om å gjenkjenne og etterlikne et mønster – og så bryte det på en overraskende måte.
Det vi ser når kunstig intelligens lager bilder, er gjenkjennelig fordi det ser ut som kunst. I tillegg inneholder modellen ting den legger til. Det kan være små ting som gjør at vi dras mot denne kunsten.
Hva er kunst verdt?
Wallace mener det virkelig vanskelige med kreativitet er verdisetting.
– Det dukker opp når vi vurderer maskinkreativitet og kunst generelt. Vi må tilegne det en verdi. Verdien kan være at det gir oss noe eller at vi liker det, men det er vanskelig for meg å finne et godt eksempel nettopp fordi det er subjektivt, forklarer Wallace.
Hun mener maskiner godt kan lage ting som har verdi, men i likhet med småbarns kunst som kan ha enorm verdi for barnets mor, er det kanskje ikke like verdifullt for naboen. Av hvem og hvordan maskinkunst skal vurderes verdimessig, er derfor et vanskelig spørsmål.
Generell kunnskap er vanskelig for en AI
Wallace mener det ikke finnes noe område der kunstig intelligens har større kreative problemer enn andre, bortsett fra på ett område: Det vanskeligste for de kunstige intelligensene, mener hun, er å overføre kunnskap fra et felt til et annet.
– Det finnes en type problemer kalt Bongard-problemer. Det ser litt ut som IQ-tester. Du har et sett med former og skal se hva som er likt med dem. Vi mennesker trenger ikke å ha sett mange slike for å løse dem, fordi vi overfører kunnskap fra dagliglivet til dette spesifikke problemet, men dette er en stor utfordring for kunstig intelligens, sier hun.
Wallace mener at dette er en form for kreativitet som er undervurdert.
– Jeg blir frustrert når folk sier at de ikke er kreative, for det er mye mer enn å skrive sangtekster eller å male, sier Wallace. – Det er noe grunnleggende med det å være menneske. Hvis vi ser en elefant som maler eller kråker som løser problemer, så tenker vi kanskje at det er kreativt, men føler instinktivt at det er noe annet enn det vi driver med.
Hva er vitsen?
Et av områdene som er vanskelige for kunstig intelligens, er humor. Selv om det finnes vitse-generatorer, mener Wallace at vi må lage mer generell kunstig intelligens, det vil si en kunstig intelligens som får til å overføre problemstillinger på flere områder, før vi får en kunstig intelligens som faktisk forstår humor.
– Det som er naturlig for oss, og som vi gjør instinktivt og ikke tenker på som en stor arbeidsoppgave, er faktisk noe av det vi sliter mest med å få kunstig intelligens til å gjøre, sier Wallce.
Hun har jobbet med et område som tradisjonelt har vært lite utfordret av kunstig intelligens: Dans.
Kunstig intelligens som danser
I arbeidet sitt har hun bedt dansere om å improvisere til ulike typer musikk. Alle danserne ble utstyrt med sensorer på kroppen, slik at bevegelsene ble registrert. Deretter ba hun datamaskinen om å lage egne danser, basert på datasettet.
– Etter hvert som jeg har jobbet med å se om dette er noe en datamaskin kan lære, har jeg prøvd å utforske om det finne mønstre i hvordan vi beveger oss til musikk, som vi mennesker sliter med å se. Kunstige intelligenser er flinke til å se mønstre som gjemmer seg i mye data.
Wallace forteller at andre forskere har sett at måten vi beveger oss til musikk på, er så unik at det kan sammenliknes med et fingeravtrykk. Forskjellene mellom oss er større enn måten du beveger deg til ulike typer musikk på.
– Jeg kjenner igjen dette i mitt eget arbeid, for datamaskinene skapte ofte et gjennomsnitt av det danserne gjorde, forteller Wallace.
Maskinen danser med fysisk umulige bevegelser
Selv om den kunstige intelligensen lettest lager et snitt av alle dataene, viser Wallace en video av hva maskinen etter hvert gjør. Den starter som en litt sjenert person midt på et dansegulv – noen små skulderbevegelser og lett tråkking med føttene. Etter en stund bryter den ut i noe som er helt umulig for en menneskelig kropp å gjennomføre.
– Når den kunstige intelligensen som jeg har trent, skårer høyt på korrekthet og lager noe som ser ekte ut, ser den ganske kjedelig ut. I stedet kan den gjøre ting som er bananas og fysisk umulig for en menneskekropp, sier Wallace.
Hun forklarer videre at dans skiller seg fra tekst eller musikk fordi den er bundet av hva våre biologiske kropper er i stand til. Når en kunstig intelligens bryter ut av realismen og gjør uventede ting, mener Wallace at dette kan gi danserne ideer til hvordan de kan bryte sitt eget bevegelsesmønster eller forsøke å oversette noe som er abstrakt til noe som kan gjøres.
Vi kan speile oss i den kunstige intelligensen
– Den blir som et speil for oss, den viser oss ting som er der, men som kanskje ikke er det første vi ser selv, forklarer Wallace.
Hun understreker at målet med forskningen på ingen måte er å bli kvitt menneskene, men snarere se på hvordan kunstig intelligens kan være et verktøy.
– Vi har plass til uendelig mye kunst! Vi maler fortsatt bilder, selv om fotografiapparatet kom, forklarer Wallace.
I sin forskning er Wallace opptatt av å få med seg danserne og se hvordan de kan bruke dette som et verktøy videre.
Kanskje kan vi forstå mer om hvordan vi selv er kreative
– Det er viktig når samfunnsutviklingen bruker mer kunstig intelligens, at vi får med oss dem som bruker det og gir folk en forståelse av hva det er. Vi frykter det vi ikke forstår. Når kunstnere virkelig får taket på kunstig intelligens, da vil vi se ordentlig, ordentlig kule ting, sier hun.
Wallace forteller at hun har et håp om at det å forsøke å lære kunstig intelligens om kreativitet, også vil lære oss noe om hvordan kreativitet egentlig fungerer.
– Nå har jeg lært maskinen mange ting, jeg håper den vil gjengjelde det og lære oss noe om oss selv. Det er mitt håp for kunstig intelligens generelt, avslutter hun.
Artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no
Nå kommer «biologiske» datamaskiner som kan gjøre kunstig intelligens mye mer avansert
