- Ubegripelig at ikke flere søkte

Nettets største endring siden 1990-tallet, sier Bente Sollid Storehaug.

Toppdomene-pioner: Bente Sollid Storehaug ble en høyt profilert IT-gründer på slutten av 1990-tallet. Hun startet virksomheten som endte opp som Cell Network, og fikk tilnavnet dotcom-dronningen.

Del

Kommenter

Marius B. JørgenrudJournalist

14. juni 2012 - 13:03

ICANN offentliggjorde i går listen over alle søknader om nytt generelt toppnivådomene (generic Top-Level Domain, gTLD).

- Det som skjedde i går er historisk for internett. Veldig mye interessant kan trekkes ut fra oversikten, sier Bente Sollid Storehaug til digi.no.

Totalt ble det levert 1.930 søknader, som hver og én kostet over en million kroner bare i engangsavgift.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Energisektoren i endring: Her skal Tietoevry Tech Services trappe opp

Overraskelsen

Som styreleder i norske Cloudnames fulgte Sollid Storehaug spent med fra pressekonferansen i London onsdag. De er det eneste norske selskapet, foruten oljegiganten Statoil (og delvis norske SAS), som har gravd dypt i lommene for å være med i kampen.

- Jeg er veldig overrasket og kan ikke forstå at ikke flere norske søkte. Hvorfor søkte ikke Telenor, for eksempel?

Nå har de latt en unik mulighet gå fra dem. Søkeavgiften på en drøy million kroner er en investering for fremtiden, mener hun.

Budkrigen

Cloudnames møter tøff konkurranse om toppdomenene de søkte. Amazon og Symantec er blant de seks andre som i likhet med dem vil kapre «.cloud». Ett annet TLD-selskap meldte seg på i kampen om «.global».

Hvem som vinner frem blir først avgjort etter en auksjon eller gjennom forhandlinger mellom søkerne på samme navn. Konkurransen var som forventet, om enn kanskje litt større for «.cloud» enn det Cloudnames kunne ønske.

- Nå starter jobben med å analysere de andre søkerne. Førsteinntrykket er at dette er en situasjon vi tror vi kan få noe godt ut av, og at vi ihvertfall sikrer oss ett navn.

Cloudnames' største aksjonær, nettselskapet Afilias, står selv bak hele 305 gTLD-søknader, en pekepinn på hvilke finansielle muskler de har i ryggen ved den kommende auksjonrunden.

Styrkeforholdet

Den offentliggjorte søknadslisten forteller ifølge Sollid Storehaug noe om «graden av innovasjon og hvordan store selskaper vil posisjonere seg fremover».

- Her er mye spennende å lese ut fra oversikten. Google søker over 100 navn. Microsoft søker 11. Facebook og Twitter har ikke søkt overhodet. Google og Microsoft har også begge søkt om «.mail». Bare en av dem kan vinne. Hvem får den?

Styrkeforholdet mellom Google og den falmende nettstorheten Yahoo, som bare har søkt om to toppnivådomener, er andre eksempler Sollid Storehaug trekker fram.

Apple har for øvrig bare søkt om ett navn. Sitt eget.

Toppdomenene det er aller mest rift om inkluderer generelle navn som blant annet .app (13 søkere), .art (10 søkere) og nevnte nevnte .cloud med syv.

Forskjellene

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Her får norske bedrifter solid drahjelp ut i nye markeder

Geografisk er det store forskjeller i etterspørsel. 911 av søkerne er fra Nord-Amerika, 675 fra Europa og 303 fra Asia/Stillehavet. Sør-Amerika (24) og Afrika (17) har i særklasse færrest søknader.

- Listen forteller at det er USA og Europa der flest ønsker å ta en del av internett-landet, mens Afrika og mindre velutviklede land nesten er fraværende.

Merkevarene

Mange av verdens mest kjente selskaper og merkevarer er representert. Her er noen av søknadene om toppdomener vi festet oss ved: SAP, Samsung, Canon, Nikon, McDonalds, Accenture, Acer, Oracle, Panasonic, Toyota, Volvo, BMW, Nissan og Nike.

Kundefokuset

Ellers er det verdt å merke seg at det også er søkt en lang rekke toppdomenenavn med fremmede tegnsett. Nokia har for eksempel, foruten det opplagte .nokia, også søkt om .诺基亚 som er selskapets navn på kinesisk.

- At norske selskaper med verdensomspennende virksomhet ikke har søkt om navnene sine i utenlandsk språkdrakt er ubegripelig, mener Sollid Storehaug.

Avgiftene som er forbundet med gTLD-søknadene, 185.000 dollar i engangsavgift per stykk, og ti års binding for drift av toppdomenet fremover (ytterligere 250.000 dollar), er små sammenlignet med summene internasjonale selskaper bruker på kommunikasjon og markedsføring, legger hun til.

- Jeg har en følelse av at hele toppdomenediskusjonen kom litt brått på i mange selskaper, og at man ikke helt har vært klar over hva dette dreide seg om.

De som til slutt står igjen med de nye nettadressene, som ventelig vil dukke opp fra nyåret, kommer ifølge Cloudnames-toppen til by på mye spennende nyskaping fremover.

- Dette er den største forandringen på nettet siden det ble kommersialisert på 1990-tallet, avslutter Bente Sollid Storehaug.

Les også: