Ukrainske oppstartsselskaper utvikler nå systemer for kunstig intelligens til bruk i et stort antall droner, skriver Reuters. Droner drevet av kunstig intelligens (KI) er allerede i bruk i krigen, ifølge nyhetsbyrået.
Behovet for KI-drevne droner er økende ettersom begge sider ruller ut jammesystemer som roverdøver radiosignalene piloter styrer dronene med, ved å sende ut kraftige signaler på samme frekvens. Produsenter utvikler funksjoner som gjør det mulig for droner å låse seg på mål gjennom kameraet. Dette eliminerer behovet for pilotstyring og nøytraliserer effekten av jamming.
– Kan ikke opereres av piloter
Mer enn 200 teknologiselskaper som har dukket opp siden Russland startet sin fullskala invasjon i 2022, med sivile med IT-bakgrunn som utvikler droner og andre enheter for å hjelpe Ukraina i krigen, skriver Reuters.
Utviklingen av KI-droner i Ukraina er hovedsakelig delt mellom visuelle systemer som hjelper med å identifisere mål og fly droner inn i dem, og terrengkartlegging for navigasjon og mer komplekse programmer som gjør at droner kan operere i sammenkoblede svermer.
Det fungerer ikke å skalere opp droner med menneskelige piloter, sier sjef for et av selskapene, Serhiy Kupriienko i Swarmer, til Reuters.
Mens menneskelige piloter sliter med å drive operasjoner som involverte mer enn fem droner, ville KI være i stand til å operere hundrevis, ifølge Kupriienko.
Med systemet selskapet utvikler vil hver drone være i stand til å planlegge sine egne bevegelser og forutsi oppførselen til de andre i svermen, sier han til nyhetsbyrået.
Billigere
KI-drevne droner har vært under utvikling i flere år, og Russland hadde utviklet AI-drevne droner før invasjonen i 2022, ifølge Reuters. Men tidligere har KI-drevne droner blitt ansett som dyre og eksperimentelle.
I Ukraina er målet å produsere billige KI-systemer for droner, noe som muliggjør masseutplassering langs den 1000 kilometer lange frontlinjen, skriver Reuters.
Kostnadene kan reduseres ved å kjøre KI-programmer på en Raspberry Pi, med en enkel målsystemkostnad på omtrent 150 dollar per drone, forteller Max Makarchuk fra Brave1, en forsvarsteknologisk akselerator opprettet av den ukrainske regjeringen, til nyhetsbyrået.
Bekymringer
Det er bekymringer for utviklingen av autonome våpen som kan operere uten eller med mindre grad av menneskelig kontroll. Europaparlamentet advarte i 2020 om at slike systemer kan begå brudd på internasjonal humanitær lov og senke terskelen for å gå til krig, ifølge Reuters.
Regulering av autonome våpen har i flere år vært diskutert i FN med mål om å oppnå enighet om en bindende traktat, noe som har vist seg å være vanskelig.
Norge ligger bakpå i KI-kappløpet og må få opp farten!
