Satellittnettverket har vært en kritisk del av offensiven mot den russiske innovasjonen.
– Starlink var aldri ment å bli brukt i krigføring. Ukrainerne har likevel klart å utnytte nettverket på måter som ikke har vært etter hensikten, eller del av noen avtale, sier toppsjef Gwynne Shotwell til CNN.
Internettselskapet sier teknologien aldri var ment å benyttes militært. Selskapet har sendt nødhjelp til Ukraina og forsynt dem med startpakker slik at sykehus, banker og lokalbefolkningen skulle være tilkoblet omverdenen.
– Vi vet at militæret bruker det i egen kommunikasjon, noe som er greit, men det var aldri meningen at de skulle bruke nettverket som en del av den operative krigføringen, sier Shotwell.
Revolusjonernde
Det ukrainske militæret har uttalt at Starlink har vært revolusjonerende for krigen mot innovasjonsmakten. Teknologien har gitt dem mulighet til å bombe russiske mål med artilleri og droner.
I oktober skal satellittsignalene ha blitt borte ved frontene. Samtidig skal Musk ha gitt utrykk for at det ville være klokt av ukrainske myndigheter å inngå en fredspakt med Russland der de fikk overta kontrollen over Krim-, Luhansk- og Donetsk-regionene.
Den satellittbaserte internettløsningen Starlink bygges ut i relativt raskt tempo, og nedslagsfeltet har vokst seg stort siden oppstarten. Satellitt-nettverket har over én million brukere.
Fjorårets kraftige opptrapping av terminalproduksjonen har dermed båret frukter. SpaceX slet i en lengre periode med å fylle ordrene til kunder på grunn av betydelig etterslep i produksjonen.
Brukere opp, ytelse ned
Men samtidig som brukere går opp, går ytelsen ned.
– Speedtest avslører at median-nedhastighetene for Starlink har falt med mellom 9 prosent og 54 prosent fra andre kvartal 2021 til andre kvartal 2022, skrev Ookla i en testrapport i september.
I tredje kvartal 2022 var Norge for første gang var med i Ooklas ytelsesrapport for Starlink. Tjenestene ble tilgjengelig i deler av landet tidligere i 2022.
Ifølge Ooklas målinger ligger median-nedhastigheten her på 113,86 megabit per sekund, mens opphastigheten måles til 16,67 megabit per sekund. Svartidene ligger på 73 millisekunder.
I begynnelsen av desember fikk SpaceX godkjennelse av amerikanske telekommunikasjonsmyndigheter (FCC) til å sende opp nye lass satellitter.
260 kilo
Godkjennelsen gir SpaceX anledning til å utvide den eksisterende konstellasjonen med ytterligere 7500 satellitter. Selskapets søknad gjaldt hele 29.988 enheter, så i første omgang er den bare delvis godkjent.
Starlink–satellittene har en vekt på 260 kilogram hver og har et kompakt design.
Fire kraftige «phased array»–antenner sørger for dekning på jorda. Satellittene har innebygd solcellepanel, egne navigasjonssensorer og fremdriftssystemer som bidrar til presis styring av signalene mot bakken.
SpaceX regner med å ha inntekter på rundt 260 milliarder kroner i året fra Starlink-virksomheten alene i 2023.
Fikk viktig godkjennelse: Nå kommer Amazons Starlink-konkurrent
