Umulig å hindre ansatte i å bli konkurrenter

Parallelt med at IT-bransjen i Norge har tatt av, er det blitt stadig vanligere å slutte i store selskap for å starte for seg selv. Og da gjerne som en konkurrent til sin gamle arbeidsgiver fordi man allerede har fått verdifull erfaring og kundekontakter. Men mange arbeidsgivere tvinger ansatte til å undertegne kontrakter som krever hvileperioder fra man slutter og til man kan begynne hos konkurrenter eller starte eget, konkurrerende selskap.

digi.no har fått flere spørsmål om dette er lovlig fordi mange skremmes av saker i media der advokattruslene hagler:

For eksempel avhoppere fra Cell, Getronics, og Hegnar-gruppen:

---

Cell sparker to fra ledergruppen
Tidligere Cell-direktører avviser "kollektivt utbrudd"
Eks Hegnar-redaktører tilbake iMarkedet
Getronics-utbrytere slår seg sammen

Men hvor mye hold er det i disse karantene-avtalene, og hva kan arbeidsgiver gjøre dersom avhopperne ikke bryr seg om avtalene, men starter konkurrerende virksomhet likevel?

Knut Glad, partner og IT-ansvarlig i Advokatfirmaet deBesche & Co, sier det er blitt mer og med vanlig med lock-up (at ansatte binder seg til å jobbe i en bedrift en viss periode) eller karantene (at ansatte ikke får gå til konkurrenter i en viss tid etter oppsigelsen).

- En ansatt med lederstilling vil normalt måtte finne seg i lengre karantenetid enn alminnelige lønnsmottakere. Arbeidsgiver kan i visse tilfeller inngå avtaler om lønnsutbetaling i karantenetiden, og tilhørende lengre karantenetid. I IT-bransjen er det blitt mer og mer vanlig å betale lønn i karantenetiden, sier Glad. Han legger til at et annet virkemiddel bransjen ofte benytter seg av i slike tilfeller er å lage bindinger i opsjonsavtaler. Dette fører til at ansatte ofte ikke har råd til å slutte før det er gått en viss periode, kanskje den mest kritiske perioden, i et selskaps etableringsfase. Det har vært flere saker oppe til Høyesterett hvor karantenebestemmelser har vært i fokus. Det har som regel endt med at kandidaten har fått medhold. - Hvis en person har lært å selge epler, kan man ikke forvente at han skal begynne å selge pølser, for det kan han ikke. Konkurranseklausulen er urimelig, sier hodejeger i Fine Selection, Gunnar Krogh-Tonning til digi.no.

Avtalelovens paragraf 38:

Har nogen gaat ind paa, at han av konkurransehensyn ikke skal ta plads i eller drive forretning eller virksomhet av en viss art, binder vedtagelsen ham ikke, forsaavidt den urimelig indskrænker hans adgang til erhverv eller maa anses for at strække sig længer end paakrævet for at verne mot konkurranse. Ved avgjørelsen av, om vedtagelsen urimelig indskrænker den forpligtedes adgang til erhverv, skal hensyn tages ogsaa til den betydning, det har for den anden part, at avtalen opretholdes. Er avtalen indgaat mellem indehaveren av en bedrift og nogen, som er ansat i bedriften som lærling, kontorist, betjent, arbeider eller i lignende underordnet stilling og gjælder den en viss tid, efterat ansættelsen er ophørt, er forpligtelsen ikke bindende for den underordnede. Er ansættelsen av den art, at den gir den ansatte indblik i indehaverens kundekreds eller forretningshemmeligheter, og han derhos kunde benytte dette indblik til i betydelig grad at skade indehaveren, skal forpligtelsen dog være bindende for den underordnede, forsaavidt ikke dette i urimelig grad vil vanskeliggjøre hans adgang til erhverv eller strækker sig længer end paakrævet for at verne mot konkurranse. Har nogen, som er ansat i anden stilling i en bedrift, paatat sig slik forpligtelse, gjælder den ikke, hvis indehaveren siger ham op, uten at han har git rimelig grund til det, eller hvis han selv fratræder, og indehaveren har git ham rimelig grund til det ved at undlate at opfylde sine forpligtelser.