I går ettermiddag dumpet det et anmeldereksemplar inn i digi.nos snailmailboks, som jo vanlig postgang så gjerne kalles i vår raserte dotcom-verden. Forfatternes noe pretensiøse boktittel "Dot-konk. Historien om det kommersielle Internett i Norge" virket nok som planlagt på anmelderen i en nettavis som besynderlig nok fortsatt lever - tross sin geografiske nærhet til skifteretten: De stive permene ble sprettet på stedet og ikke klappet sammen igjen før de 250 sidene var fordøyet noen timer senere.
For en som har jobbet i "det kommersielle Internett" på heltid siden 1996, er det selvfølgelig ekstra interessant å få gjenoppfrisket historien fra nettets "gullgraverperiode", men det betyr ikke at boken på noe vis er ekskluderende for eventuelle lesere som ikke har opplevd dotcom-boomen fra innsiden. Alle kan ha glede av å lese "Dot-konk [...]", for som forfatterne skriver i forordet finnes det mange gode historier - historier som "tidvis har imponert og tidvis forbløffet oss" - fra nettets norske barndom. Og Frostad/Thomsen skal krediteres for å ha fanget opp de viktigste.
Med utgangspunkt i historien om "Keiserens nye klær" skaper forfatterne en elegant inngang - og avslutning - på bokprosjektet, som starter med det berømmelige pizzamøtet på Blindern som senere skulle vise seg å ende opp som en av Skandinavias ledende nettportaler, og avrundes med følgende gåte: "Finn én feil: Oljebransjen, finansbransjen, mediebransjen, Internett-bransjen".
Svaret er selvfølgelig Internett-bransjen, noe boka i de tretten foregående kapitlene argumenterer glimtvis muntert for.
Rent faglig er likevel ikke dette bokas sterkeste side, tvert imot, forfatterne begår den unnlatelsessynd å legge minst vekt på det som nok skulle vært det grundigste kapitlet: Konklusjonen. Det er kort og godt lite å lære av "Dot-konk[...]" annet enn historie. Den sier lite eller ingenting om hva vi kan lære av de feil som ble begått, eller for den del de gode grep som ble tatt, og det fjortende og siste kapitlet bærer dessverre preg av harelabb og det fryktede deadline-spøkelsets nærhet.
En positiv overraskelse er hvor oppdatert boka er blitt: Navlebeskunde som vi er registrerer vi at det siste eierskiftet i digi.no er tatt med (februar i år), samt rettssaken mot utbryterne av EUnet Media (16. januar), noe som viser at forfatterne har fulgt godt med også i innspurten.
Men fremfor alt er "Dot-konk[...]" underholdende og beskrivende for de vill-vest-tilstander som tross alt rådet i det norske Internettets kommersielle barndom. Her er (selvfølgelig) Pål Leveraas' beryktede uttalelse om at det bare var å stille seg opp på Karl Johan og rope "Internett", så slengte folk millioner etter deg. Her er historien om hvordan nettboblen fremfor noen, Global Money Games, vokste og sprakk. Her finnes eksempler på den beryktede og fryktede superdebattant Erik Naggums innlegg på norske nyhetsgrupper ("før eller siden vil du oppdage at du enten ikke har noe her å gjøre eller du blir nødt til å bidra med noe"). Her er historien om hvordan TelePost forlangte én krone for hver e-post som ble sendt (det skulle gitt ramaskrik i dag!). Og du får servert anekdoter, de fleste kjente men også noen nye, om de som mislyktes og de som lyktes - deriblant selskaper som Nettavisen, New Media Science, StepStone, Internett Kanal 1, SOL, Mogul - for å nevne noen.
Forfatterne har drevet god research på den historiske siden, noe som også har vært deres uttalte hovedanliggende, men for at boka skal kunne brukes som et historisk oppslagsverk, noe den har potensial i seg til å bli, bør det legges til en indeks bakerst i boka med henvisninger til bedrifter, nøkkelpersoner og datoer.
Derfor, og fordi "Dot-konk[...]" tross alt er en leseverdig bok, håper denne anmelder på et nytt opplag.
