– Det er viktig at barn og unge blir spurt og lyttet til når det skal utvikles tilbud, tjenester og lovverk som angår dem, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.
Som en oppfølging av strategien for trygg digital oppvekst, som ble lagt fram av regjeringen i 2021, leder Medietilsynet arbeidet med å lage en handlingsplan for å koordinere den offentlige innsatsen på området. I den forbindelse er det opprettet et eget ungdomsnettverk, som bidrar i arbeidet.
Seks krav
– Politikerne er nødt til å lytte til barn og unge for å komme fram til tiltak som treffer bedre. Politikerne må utvikle nye metoder og kanaler for medvirkning, og ikke minst prioritere penger til disse prosessene, sier leder Maja Enerhaug Egge i ungdomsnettverket.
Medietilsynets ungdomsnettverk, som blant annet består av Press – Redd Barna Ungdom og Skeiv Ungdom, har nå kommet fram til seks konkrete krav som ungdommene mener er viktige for en tryggere digital oppvekst.
Krever styrket rettssikkerhet
Ett av forslagene er å etablere et kompetanse- og ressurssenter der barn, foreldre og voksne som jobber med barn, kan få nyansert informasjon om forhold som påvirker den digitale hverdagen.
Videre foreslår nettverket blant annet et styrket digitalt forbrukervern for barn, slik at barn kan beskyttes mot skadelig innhold og utnyttelse. Nettverket krever også at rettssikkerheten for barn styrkes ved at barn får tilgang og anledning til å rapportere og varsle når de opplever noe som ikke er greit.
Kravene overleveres til barne- og familieministeren under Arendalsuka onsdag 16. august.
Blåser i aldersgrensen: Halvparten av norske niåringer bruker sosiale medier
