Jarle Ruud er markedsansvarlig i Digitalradio Norge AS.
Tore Neset skriver den 26. juli under overskriften «DAB-lobbyen rir igjen» at kampanjen ”Ja til radio” egentlig burde hete ja til DAB-radio.
Den omtalte kampanjen handler om å bevisstgjøre norske lyttere at digitalradio vil gi dem et større kanaltilbud enn de har i dag. At FM over tid vil erstattes med DAB digitalradio for at vi skal kunne kalle det en full digitalsiering, er riktig – men DAB er en av flere plattformer som omfattes av begrepet ”digitalradio” (de øvrige er internett-radio og radio via tv-mottakeren). Nesets fremstilling av digitaliseringen krever oppklaring på flere punkter.
Neset hevder at DAB er en standard som få land satser på, og som knapt tas på alvor noe sted. Han påstår at Sverige har bestemt seg for ikke å satse på DAB , men unnlater å nevne at landet er i gang med nystartede prøvesendinger (DAB+) som dekker ca. 30 prosent av befolkningen. DAB, DAB+ og DMB er alle i samme familie av standarder, og et nett som kan håndtere èn av standardene, kan håndtere alle. Mottakere er i økende grad også kompatible med minimum DAB og DAB+. For informasjon om hvilke land som faktisk satser på DAB-familien, gå til www.worlddab.org. Det er langt flere enn de tre-fire Neset nevner.
Dernest hevder han at DAB digitalradio er skjøvet over på defensiven i konkurranse med annen teknologi. Hans togtur fra Oslo til Kristiansand der han benyttet ICE.net til radiolytting fungerer som bevis. At den radiolyttingen var alt annet enn gratis er nok likevel et mer vesentlig poeng enn Neset vil ha det til. Vi vil også tilbakevise at mobilt bredbånd truer digital kringkasting, enten det er DAB eller andre format. Neset hevder at det er få land som satser på DAB, men det er nok langt færre som i fullt alvor har vurdert å bruke bredbånd til kringkasting. Her vil vi også tilføye at vi imøteser en digital radiofremtid der internett spiller en vesentlig rolle, men altså ikke som erstatter for kringkasting, snarere som supplement.
Vi vil også anbefale Neset å låne seg noen radioer av nyere dato før han uttaler seg om strømforbruk. I dag ligger en DAB-mottaker (tuner) ca. 10 prosent over tilvarende for FM i strømforbruk, og mottakerdelen står i sin tur for bare ca. 10 prosent av totalforbruket i en typisk radio. Øvrige komponenter som forsterker og høyttaler er uavhengig av mottakerdelen. Altså bruker en ny DAB-radio omtrent 1 prosent mer strøm enn en sammenliknbar FM-radio, selv om det helt sikkert finnes individuelle variasjoner. At en radio for bruk på trådløst internett gjennomgående har et langt høyere strømforbruk enn noen av de ovennevnte har Neset ikke tatt seg bryet med å nevne.
Neset har også flere innvendinger, og det vil føre for langt å gå inn på alle her. Det er likevel vesentlig å få med at digitaliseringen av radio i Norge handler om mer innhold til flere, og at den faller naturlig inn i en trend der alle større medier nå har tatt store steg mot digitalisering. Slik sett er vi glade for at Neset har funnet sine favoritter blant norske digitale radiokanaler. Så håper vi at også han etter hvert vil kunne akseptere at radiobransjen ønsker å være tilgjengelig for norske lyttere uten abonnementskostnader på flere hundre kroner per måned.
Har du noe på hjertet?
Skriv et innlegg (husk bilde!) og send til redaksjon@digi.no. Se digi.no åpner debattspalte.
Les også:
- [04.02.2011] Lover «FM-lyd» til evig tid
- [04.02.2011] Skrur av FM-båndet
- [26.07.2010] DAB-lobbyen rir igjen
