Medieavsløringer om detaljrikdommen i personopplysninger som kan spores gjennom nettet, og innsyn i mulige utvidede forretningsmodeller for sosiale tjenester som Twitter og Facebook, er blant faktorene som har utløst interesse hos ledende politikere i USA for oppdaterte regler for personvern på nett.
Interessen kommer samtidig som nettleserleverandører, blant dem Microsoft og Mozilla, tilbyr nye personvernverktøy i sine produkter.
En viktig egenskap i den nyeste utgaven av Microsoft Internet Explorer er nettopp en mulighet til å hindre uvedkommende fra å kartlegge brukerens surfevaner med tanke på å bygge opp personlige profiler.
Forslag til prinsipper for personvern og nettsporing er fremmet av offentlige organer som handelsdepartementet, konkurransetilsynet FTC (Federal Trade Commission) og bransjeorganisasjoner for nettannonsører, i tillegg til kongressmedlemmer.
Forslagene spriker overraskende lite.
Et felles lovutkast fra senatorene John McCain og John Kerry – tidligere presidentkandidater fra henholdsvis republikanerne og demokratene – skal ifølge Wall Street Journal ha mye til felles med en skisse fra handelsdepartementet, der avgjørende bidrag skal stamme fra Kerrys bror Cameron.
En viseminister i handelsdepartementet («assistent secretary of commerce»), Lawrence Strickling, skal i dag møte til en høring i senatets handelskomité, der det ventes at han vil be kongressen vedta lovgivning rundt personvern på nett, og presentere Obama-regimets syn på hva reglene bør inneholde.
Sannsynligvis vil det dreie seg om å stadfeste kjente prinsipper fra europeisk personvern:
- Det må innhentes personlig tillatelse fra den det gjelder dersom persondata skal brukes til andre formål enn det som var uttrykt da de ble samlet inn.
- Forbrukere skal gis innsikt i hva som er samlet inn av persondata om dem.
- Det skal stilles krav til sikring av lagrede persondata.
Regjeringen ventes også å kreve at FTC gis myndighet til å håndheve personvernet på nett. FTCs fullmakter kan bli gjenstand for politisk strid, selv om det er enighet om de underliggende prinsippene.
I tillegg til prinsipper for personvern for nett, har FTC lagt fram et forslag til et system som skal gi individer bedre verktøy til å styre sporing og profilering gjennom informasjonskapsler («cookies»).
Nettannonsører, og innholdsleverandører som lever av nettannonser, frykter ordninger som kan bidra til å undergrave deres levebrød. Den amerikanske nettbransjen har følgelig hittil vært skeptisk innstilt til å regulere bruken av informasjonskapsler.
En gruppe på tretti mindre aktører – blant dem Exponential Interactive, Burst Media, Audience Science, Casale Media og Specific Media – har gått sammen om et forslag som de mener balanserer personvernet med tilgang til innhold: An Ad Industry proposal for a sustainable DoNotTrack solution to Privacy and Choice on the Internet (pdf, 6 sider).
De mener det hele kan løses ved å legge inn i nettleseren en mulighet til å velge om man vil la seg spore eller ikke, og håndheve dette gjennom sperrer i selve nettleseren.
Har man aktivert nettleserens «DNT header» («Do Not Track») skal bare nettstedet selv, og deres annonsører, ha tilgang til informasjonskapsler som besøket på nettstedet utløser. Tredjeparts annonsører og innholdsleverandører skal ikke ha adgang til dem.
I noen tilfeller kan en bruker ønske å kunne spores av et gitt nettsted, på samme måte som man liker å bli gjenkjent av ekspeditørene i en butikk man oppsøker ofte.
Forslaget gir derfor anledning for en bruker å legge opp en privat unntaksliste, der man fører opp nettstedene som man vil gi tillatelse til å samle profilinformasjon om en selv.
Gruppen mener dette er en bedre ordning enn den Microsoft har bygget inn i Internet Explorer 9, der det i stedet for en «ja-liste» som brukeren vedlikeholder selv, er en «nei-liste» som oppdateres av tredjepart, og som brukeren ikke har kontroll over.
Bransjeorganisasjonen for amerikanske nettannonsører, Interactive Advertising Bureau, har kritisert FTCs utspill om nettsporing som de mener er uklar, og «truer med å hindre bransjen fra å komme fram til en ordning der den ikke har anledning til å regulere seg selv».
Om forslaget til den mindre gruppen blant sine egne, heter det derimot: «Vi ønsker å arbeide med alle nettleserleverandørene for å se om dette lar seg ordne teknisk.»
Det virker som om nettannonsører og innholdsleverandører skjønner at noe må gjøres for å styrke personvernet og redusere omfanget av dagens nettsporing og personprofilering. En løsning som gjør det tiltrekkende for et nettsted å komme på flest mulig brukeres unntaksliste vil bidra til at disse ikke bare bygger opp et bedre forhold til sine brukere, de blir også vinnere i kampen om annonsekronene.
